Hjem > ...Om norsk og europeisk lovgivning for transportmidler

Om norsk og europeisk lovgivning for transportmidler

Bilde av boka Norges LoverNorsk transportlovgivning

 

Transport. Det er beregnet at ca 20 % av befolkningen har problemer med å benytte kollektivtransport pga manglende tilgjengelighet. Universell utforming i transport betyr at alle skal kunne benytte seg av det ordinære tilbudet i så stor utstrekning som mulig uten behov for bistand.

 

Nasjonal transportplan 2006-2015 fastsatte at universell utforming skal være integrert i all norsk samferdselspolitikk. Dette skal gjennomføres bl.a. gjennom BRA-programmet (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring). Stortinget vedtok universell tilgjengelighet som 5. hovedmål for norsk samferdselspolitikk som oppfølging av Nasjonal transportplan.

 

Tilgjengelighet for alle innen transport er en forutsetning for at alle skal kunne delta i samfunnslivet, enten det gjelder utdannelse, arbeid eller fritidstilbud. Det vil være nødvendig som ledd i planleggingen å stille for eksempel spørsmål om hvor stor andel av befolkningen som kan reise med vanlig buss, og hvor mange flere med lavgulvbuss, hvor stor del av befolkningen som forstår/kan bruke kollektivselskapenes billettautomater, etc.

 

I forbindelse med planlegging av transporttjenester er det viktig å være oppmerksom på behovet for universell utforming av infrastrukturen rundt selve transportmidlene. Det nytter lite at bussen har god tilgjengelighet dersom holdeplasser, informasjon og andre tjenester knyttet til reisekjeden ikke er tilgjengelige. Infrastruktur omfatter alt fra enkle stoppesteder i veikanten uten utstyr, til knutepunkter i friluft (gateterminaler) og bygninger med venterom og ulike typer service til publikum. Krav til transportmidler som skaffes for eksempel gjennom offentlige innkjøp, omfatter så vel generelle krav som krav knyttet til spesielle kjøretøysgrupper. Det er nødvendig å være klar over ulike former for hindringer og stille krav til funksjon som vil gjelde de fleste typer transportmidler.

 

Passasjerer med funksjonsnedsettelser møter flere typer barrierer innenfor kollektivtransportområdet:

  • Informasjonsbarrierer – mangelfull eller uriktig informasjon om kollektivtransporttilbudet
  • Fysiske barrierer – forhold ved transportkjeden eller knyttet til den individuelle passasjeren
  • Psykologiske barrierer – den enkeltes følelse av utrygghet eller usikkerhet ved å foreta en reise med kollektivtransportmidler
  • Kulturelle barrierer – stereotype oppfatninger av de ulike former for transportmidler og av dem som bruker dem
  • Praktiske barrierer – tid, utgifter og mangel på fleksibilitet

Universell utforming innenfor transport omfatter hele reisekjeden fra planlegging til ankomst (og tilbake). Individets oppfatning av kollektivtransporten omfatter den totale reisen fra dør til dør. Dette omfatter følgende elementer, med tilhørende behov for tilgjengelighet:

Informasjon – denne skal være tilpasset alle reisende før og under reisen, på terminalen og på holdeplassen. Dette innebærer for eksempel at rutetabeller har god lesbarhet for alle og er tilgjengelig via telefon eller Internett. Dersom informasjonen er tilgjengelig over telefon bør den også være tilgjengelig gjennom teksttelefontjeneste. På Internett må formatene på programvaren være tilgjengelige – for eksempel bør man ha tilgang til auditiv informasjon der det er visuell informasjon.

 

Reise til/fra holdeplass – denne skal være nivåfri (maks 2cm i nivåforskjell), lett å finne og godt vedlikeholdt uansett årstid. Det må sikres at underlaget er jevnt og det må finnes ledelinjer og kontrastfarger.

 

Holdeplass/terminal – denne skal gi mulighet for hvile, ha ledelinjer, gode kontraster og høyde på kantstein som gir trinnfri adkomst til transportmidlet. Høyde på informasjonsmonitorer må ikke overstige 120cm. På større anlegg bør det finnes tilgjengelig sanntidsinformasjon som viser ankomster og avganger, og det bør være ledelinjer og klart avmerkede stoppunkter. Hvis det er glassvegger på terminalen må disse merkes av hensyn til svaksynte.

 

Billettering – billettautomater og betalingssystemer er tilgjengelig for alle reisende. Men også mulighet for manuell assistanse for de som har behov for dette. Slike automater må kunne betjenes av passasjerer i rullestol og det er en fordel med standarder for eksempel for betalingskort, og billettautomater. Slike automater bør også gi informasjon så vel visuelt som auditivt.

 

Transportmidler – disse skal ha lavgulv eller entré med hel rampe som gir trinnfri adgang av/på transportmidlene, kontrastfarger etc. På langdistansebusser bør det være heis. Det bør være tilgjengelig auditiv og visuell informasjon om stoppesteder etc. inne i transportmidlene. I dag er det bare lovfestede regler for tilgjengelighet til bybusser i Norge, ut fra et EU direktiv som krever dette. Men reglene omfatter bare tilgjengelighet for bevegelseshemmede (lavgulv), at det skal være kontrastfarger i bussene og én dedikert plass for førerhund for blinde. Sanntidsinformasjon er ikke obligatorisk.

Dette er ikke en fullstendig oversikt over elementene i en reisekjede, men en synliggjøring av hvordan de enkelte elementene er gjensidig avhengig av hverandre.

EU lovgivning på transportområdet

EUs Hvitbok ”European Transport Policy for 2010: time to decide”[i] nevner at intermodalitet mellom ulike transportformer er nødvendig for å sikre tilgjengelige reisekjeder for alle og muliggjøre økt bruk av offentlige transportmidler. Særlig vekt legges på tilgjengelighet til alle transportmidler som skal benyttes i løpet av en reisekjede, og at man skal legge vekt på tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelser, for hvem overgangen fra et transportmiddel til et annet kan være en stor hindring. Hvitboken understreker også at det er en forutsetning for at flere mennesker skal benytte offentlig transport at kvaliteten på transportmidlene forbedres, og at spredning av informasjon om eksempler på god praksis er et av virkemidlene.

Et eksempel er noen europeiske byers innovasjoner når det gjelder å sette inn nye trikker og busser som er tilgjengelige for passasjerer med redusert mobilitet. Slike prosjekter er til dels EU-finansierte. Kommisjonen legger vekt på at nærhetsprinsippet gjelder for transportpolitikken slik at hovedansvaret for tiltak først og fremst hviler på kommuner, fylker og statene. Men et av tiltakene som Kommisjonen vil foreta, innenfor grensene av dette prinsippet, er ”Økt bruk av rene kjøretøyer og former for offentlig transport som er tilgjengelige for alle brukere, inklusive personer med redusert mobilitet (spesielt funksjonshemmede og eldre)”. [ii]

Kapittel III Transport med et menneskelig ansikt sier bl.a. at ”Vellykket intermodalitet er åpenbart avhengig også av tilgjengelighet til alle former for transport. I denne sammenheng er det viktig at man tar hensyn til vanskelighetene som personer med redusert mobilitet møter, som skal benytte offentlig transport; for dem kan det å skifte fra et transportmiddel til et annet være en faktisk hindring.”

Kapittel IV Rasjonalisere urban transport uttaler at: ”Vi må derfor gjøre alternativene til bilen mer attraktive med hensyn til både infrastruktur og tjenester. Offentlig transport må oppnå nivåer av komfort, kvalitet og hastighet som kan leve opp til folks forventninger. Dette kvalitetsvalget har vært gjort i mange europeiske byer som har besluttet å innovere ved å sette inn nye undergrunnsbane- eller busslinjer som har lettere tilgang for personer med redusert mobilitet.

Kommisjonen støtter mer bruk av tilgjenglig offentlig transport. Kommisjonen bør ta initiativ til å fremme europeiske standarder mht. alle aspekter av bygninger og uteområder, inklusive planlegging, bygging og bruk av bygninger.

Les mer: http://ec.europa.eu/transport/strategies/2001_white_paper_en.htm

Togtransport

Kommisjonen la den 3. mars 2004 frem et forslag til forordning om rettigheter for passasjerer på internasjonale togreiser (COM(2004)143 final). Direktivet ble vedtatt i september 2007 og trådte i kraft i 2009.

Direktivet gjelder for såvel internasjonal som nasjonal togtransport og omfatter minimumskrav til informasjon som skal gis til passasjerene, kontraktsforhold, forpliktelser overfor transportørene ved ulykker, forsinkelser eller kanselleringer, reiseforhold for passasjerer med redusert mobilitet og samarbeid for å få gjennomført forordningen. Dette var en oppfølging av EUs Hvitbok ”European transport policy for 2010: time to decide” (COM(2001) 370 av 12.09. 2001). Forslaget tok bl.a. utgangspunkt i klager fra passasjerer med redusert mobilitet over utilgjengelige vogner og plattformer. Det juridiske grunnlaget er Artikkel 71 i EU traktatene der medbestemmelsesprosedyre gjelder.

For passasjerer med redusert mobilitet er Kapittel VI Personer med redusert mobilitet, artiklene 27-31 av spesiell betydning:

Artikkel 27 fastsetter retten til en passasjer med redusert mobilitet (PRM) til å skaffe seg billett og reservere reise på internasjonale togruter.

Artikkel 28 gir PRMere til å få bistand under betingelse av at personen har forhåndsmeldt sine behov til togselskapet. Bistand inkluderer ombordstigning, overgang til korresponderende tjeneste, og avstigning. Artikkelen introduserer begrepet stasjonsansvarlig og er den personen som skal yte bistand til personer med redusert mobilitet på stasjonen.

Artikkel 29 peker på hvem som er ansvarlig for å yte bistand. Den fastsetter også regler ved endringer.

Artikkel 30 gir PRMere rett til å forlange bistand fra togselskapene eller turoperatøren ved ombord- eller avstigning, på betingelse at han eller hun har varslet om sine behov på forhånd (24 timer).

Artikkel 31 omtaler mottagelse av forhåndsvarsler såvel som kommunikasjonen mellom jernbaneselskapet eller turoperatøren og de stasjonsansvarlige. [iii]

Les mer: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2007:315:0014:0041:DA:PDF

Teknisk Spesifikasjon for Interoperabilitet – TSI-PRM

På oppdrag fra Europakommisjonen har AEIF – European Association for Railway Interoperability – utarbeidet en Teknisk Spesifikasjon for Interoperabilitet for passasjerer med redusert mobilitet. Denne ble vedtatt av EU i desember 2007, og offentliggjort i Official Journal of the European Union i mars 2008. Den er nå vedtatt i hele EØS området.

Det er produsert et eget anneks til TSIen som spesielt omfatter tilgjengelighet for personer med redusert mobilitet.

En TSI har juridisk bindende kraft i EØS-området på samme måte som en forordning, dvs. den blir direkte bindende for Norge når den er vedtatt. I mandatet som ble gitt 6.mars 2003, på bakgrunn av et tidligere EU direktiv om interoperabilitet på transeuropeiske jernbanesystemer (Dir 01/16/EC) ble det presisert at når det gjaldt tilgjengelighet for funksjonshemmede skulle dette dekke infrastruktur såvel som rullende materiell, og hensikten var at man skulle øke tilgjengeligheten for denne gruppen passasjerer til såvel stasjoner, plattformer som togene selv.

Det skulle legges spesiell vekt på brukergrensesnittet plattform – tog som ”krevet en holistisk perspektiv mellom infrastruktur og rullende materiell”, og på behovene for evakuering i farlige situasjoner. Man skulle videre anvende resultatene fra COST 335 tiltaket ”Passengers’ accessibility of Heavy Rail Systems”. [iv] Det er laget utkast til TSIen og den setter klare regler for avstand mellom plattform og tog, tilgjengelighet til infrastruktur som stasjoner og plattformer, til togene osv. I Norge vil Jernbaneverket være ansvarlig for å gjennomføre reglene for tilgjengelighet til infrastrukturen. [v]

Les mer: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:064:0072:0207:EN:PDF.

Flytransport

Lov om flypassasjerers rettigheter ved forsinkelser, kanselleringer og nektet ombordstigning.

EU har i februar 2004 vedtatt en revidert forordning (EC 261/2004, som reviderer EEC 295/91) om kompensasjon og bistand til flypassasjerer ved nektet ombordstigning og forsinkelser[vi]. I denne forordningen er det lagt inn regler om fortrinnsrett til bistand for passasjerer med funksjonsnedsettelser, rett til å bringe med seg førerhund etc.

Bestemmelser som berører passasjerer med redusert mobilitet er tatt inn i de generelle bestemmelsene:

Artikkel 9 Rett til bistand nevner at operatørene av flyselskapene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot behovene til personer med redusert mobilitet og deres ledsagere.

Artikkel 11 omhandler personer med redusert mobilitet eller særlige behov og krever at flyoperatørene skal gi prioritet til frakt av personer i denne gruppen samt enhver med sertifiserte tjenestehunder/førerhunder som ledsager dem, samt barn uten følge. Artikkelen fastsetter også at i tilfelle nektet ombordstigning, kanselleringer og forsinkelser skal personer med redusert mobilitet og deres ledsagere ha rett til bistand i henhold til artikkel 9.

Artikkel 14 krever i forbindelse med informasjonsplikten at blinde og svaksynte personer skal ha tilgang til informasjon i alternative formater.

Denne loven er tatt inn i norsk lovgivning gjennom EØS avtalen.

Les mer: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2007:0168:FIN:DA:DOC

Lov mot diskriminering av flypassasjerer på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne

Europaparlamentet vedtok den 15. desember den første europeiske antidiskrimineringsloven for mennesker med funksjonsnedsettelser – Forordning om rettigheter for flypassasjerer med funksjonsnedsettelser.

Dette skjedde etter en lang og ikke uproblematisk prosess, men avstemningen hadde som resultat at lovforslaget ble vedtatt med 506 mot 6 stemmer.

Forslaget til forordningen ble lagt frem i 2000 og har vært omstridt, ikke minst fra flyselskapenes side, fordi den lovfester passasjerers rett til bistand uten ekstra betaling, og klart legger ansvaret for denne bistanden på flyplassene, mens flyselskapene skal betale avgift for å finansiere ordningen. Forordningen er bindende i alle regler og har direkte effekt i Norge etter at den er kunngjort i EF-tidende og innlemmet i EØS-avtalen.

På forhånd hadde Rådet og Europaparlamentet– som i dette tilfellet har medbestemmelsesrett – inngått et kompromiss slik at EUs samferdselsministere etter avstemningen i Parlamentet kan fatte Rådsvedtak allerede etter første gjennomlesning av loven og uten å komme med endringsforslag. Loven kommer i tillegg til at EU har fattet felles regler om kompensasjon og bistand til passasjerer og har opprettet en ”svarteliste” over utrygge flyselskaper; alt for å bedre flypassasjerers rettigheter generelt. Forordningen om rettigheter for passasjerer med redusert mobilitet inneholder følgende bestemmelser:

Passasjerer med funksjonsnedsettelser skal ikke kunne nektes ombordstigning dersom denne er begrunnet funksjonsnedsettelse, med mindre det er tungtveiende sikkerhetsmessige grunner stadfestet i internasjonal, EU- eller nasjonal lovgivning.

Passasjerer med funksjonsnedsettelser har rett til bistand uten at det kan kreves ekstra betaling for dette, slik at man kan bevege seg uten avbrytelse fra avtalt utgangspunkt på flyplassen (drosjeholdeplass, busstasjon, parkeringsplass etc.) til ombordstigning. Flyplassene er ansvarlige for denne bistanden.

Passasjerer med funksjonsnedsettelser garanteres harmoniserte tjenesteytelser gjennom at det settes regler for flyplassenes tjenesteytelser. Flyplasser med mer enn 150 000 passasjerer årlig skal oppfylle visse kvalitetsstandarder på sine tjenester, som skal fastsettes i samarbeid med organisasjoner av mennesker med funksjonsnedsettelser.

Det skal holdes opplæringskurs i tjenesteyting overfor passasjerer med funksjonsnedsettelser både for personalet ved flyplassene og i flyselskapene.

Det skal gis kompensasjon for tapt eller ødelagt rullestol og andre former for tekniske hjelpemidler.

EU har tidligere vedtatt direktiv mot diskriminering av bl.a. mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, men dette er i realiteten den første europeiske loven som kun retter seg mot diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Den vil ikke bare umiddelbart ha betydning for passasjerer med funksjonsnedsettelser i Norge men også ha betydning for arbeidet generelt med antidiskrimineringslovgivning i Norge og for situasjonen for mer enn 50 millioner mennesker med funksjonsnedsettelser i Europa også på andre områder i fremtiden, sies det i flere kommentarer til den nye loven.

Les mer: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2006:204:0001:0009:DA:PDF

Busstransport

Bussdirektivet

Bussdirektivet (Buses and coaches Directive[vii]) trådte i kraft i Norge den 13. februar 2004. Det stiller krav til busser av klasse 1, bybusser. Busser av klasse 2 (forstadsbusser) og klasse 3 (ekspressbusser) er ikke omfattet, men det er opp til medlemslandene selv å stille slike krav og da skal tekniske spesifikasjoner anvendes som allerede er angitt i dokumentet. Kommisjonen har tidligere i et notat bebudet at de kan komme med nye direktiver for nyttekjøretøyer før 2010, uten at noe mer konkret er kommet om dette.

Bussdirektivet kommer med konkrete krav til utforming av bussene som vesentlig er til gode for bevegelseshemmede. Disse er anført i Anneks VII ”Requirements for technical devices facilitating access for passengers with reduced mobility.”

Punkt 3.2 omhandler prioriterte sitteplasser for passasjerer med redusert mobilitet, herunder at minst ett slikt sete skal ha plass under eller ved siden, for en førerhund.

Punkt 3.3 omhandler kommunikasjonshjelpemidler; det skal være slike ved de prioriterte sitteplassene og ved rullestolplassene.

Punkt 3.4 tar opp piktogrammer, som skal være tydelige og plassert utenfor bussen slik at det tydelig ses hvilken inngang som er tilgjengelig for rullestoler.

Punkt 3.6 omtaler krav til plasser for rullestoler.

    Punkt 3.7 omtaler plassering av klappseter på det sted der rullestoler kan festes.
    Punkt 3.8 omtaler festeanordninger for rullestoler.
    Punkt 3.10 stiller krav til belysning på ombordstignings- og avstigningspunktene for personer med redusert mobilitet.
    Punkt 3.11 gir direktiver for ulike ombordstigningshjelpemidler, herunder
    3.11.2 knelingssystemet for busse
    3.11.3 heis
    3.11.4 rampe.

Les mer: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2002:042:0001:0102:DA:PDF

Direktiv om rettigheter for passasjerer på internasjonale bussreiser

Europakommisjonen sendte den 14. juli 2005 ut et konsultasjonsdokument[viii] med forslag til at det skal utarbeides et direktiv om rettigheter for passasjerer på internasjonale bussreiser. Forslaget er i stor grad bygget på oppsettet fra direktivene om rettigheter for fly- og togpassasjerer og omhandler rettigheter i tilfelle av ulykker, forsinkelser, kanselleringer m.v. Kapittel 2, punkt 2.1 tar opp rettighetene for passasjerer med redusert mobilitet på de andre transportområdene i dagens EU. Det er ingen lovgivning som dekker dette feltet, og passasjerer med redusert mobilitet mottar ikke sammenlignbare tjenester på tvers av landegrensene i EU, fastslår Kommisjonen. Mens noen land, som Storbritannia[ix], har lovgivning som dekker rettighetene for passasjerer med redusert mobilitet har andre land bare begrenset lovgivning om noen.

Kommisjonen henviser til det gjeldende bussdirektivet 2001/85/EC og dets krav og til COST 349 rapporten om ”Accessibility of Coaches and Long-Distance Buses for People with Reduced Mobility” og UNIACCESS prosjektet ”Design of Universal Accessibility Systems for Public Transport”. Kommisjonen understreker at man må legge vekt på rettighetene til denne gruppen passasjerer som enten unngår å reise eller møter for mange hindringer til å kunne gjennomføre internasjonale bussreiser, og viser til at ca. 10 % av innbyggerne i EU har funksjonsnedsettelser. Å møte hindringer mot å gjennomføre feriereiser er en form for sosial eksklusjon og tilgjengelighet til transport er avgjørende for aktiv deltagelse i samfunnet. Derfor vil Kommisjonen undersøke hvordan man kan garantere rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med internasjonale bussreiser.

Derfor spør notatet høringsinstansene om deres holdning til:

  • Om det skal stilles krav om bistand overfor bussoperatørene
  • Hva slik bistand skal bestå i
  • Om operatørene skal pålegges å frakte tekniske hjelpemidler for passasjerer med redusert mobilitet, som rullestoler, og om dette er teknisk mulig
  • Om regler for fasiliteter og bistand for PRMere skal omfatte urban transport – og hva er reglene for dette i medlemslandene i dag
  • Om de samme regler bør omfatte personer som reiser med små barn
  • Om hvorvidt og med hvor lang varsel operatørene bør informeres om PRMere med spesielle behov for bistand
  • Om det bør installeres tilleggsfasiliteter på terminalene
  • Hva slags ombygging eller fasiliteter er påkrevet på terminalene for at personer med redusert mobilitet kan få nødvendig bistand
  • Om organisasjoner av funksjonshemmede bør involveres i konsultasjoner om identifiserte mangler i busstransport.

Les mer: http://ec.europa.eu/transport/road/consultations/doc/2005_10_14_passengers_bus_coach_working_paper.pdf

Forslag til forordning om felles regler for internasjonal transport av busspassasjerer

Dette dokumentet ble lagt frem den 23. mai 2007 og nevner under Kapittel V Kabotasje (om rett til å drive transport innen et lands territorium), Artikkel 164 pkt. c) krav i forbindelse med frakt av bestemte kategorier av passasjerer, herunder personer med nedsatt funksjonsevne, at disse skal være underlagt nasjonal lovgivning i de landene transporten foregår på.

Forslag til forordning om busspassasjerers rettigheter

Den 4. desember 2008 la Kommisjonen frem forslag til Rådsforordning om busspassasjerers rettigheter og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndhevelse av lovgivning om forbrukerbeskyttelse[x]. I preambelen (innledningen) heter det at busstransporttjenester bør komme alle borgere til gode og at personer med nedsatt funksjonsevne bør derfor, uansett årsaken til deres nedsatte funksjonsevne er diagnose- eller aldersrelatert, skal ha samme mulighet til å reise med buss som andre borgere. Funksjonshemmede har samme rett som andre borgere til fri bevegelighet, valgfrihet og ikke-diskriminering. I lys av Artikkel 9 i FN konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne bør det, for å kunne gi denne gruppen samme muligheter til å reise med buss som alle andre borgere fastsettes regler om ikke-diskriminering og hjelp under reisen. Funksjonshemmede bør derfor ha adgang til transport og ikke nektes transport som følge av deres funksjonsnedsettelse, med mindre det er tale om begrunnede sikkerhetshensyn.

Personer med nedsatt funksjonsevne bør ha rett til bistand i bussterminaler og om bord i bussene, bl.a. i forbindelse med på- og avstigning. Ved fastleggelse av hvordan nye bussterminaler skal innrettes, og i forbindelse med større ombygginger, bør bussterminalenes administrasjon så langt det er mulig ta hensyn til behovene til passasjerer med redusert funksjonsevne. Bussterminalenes administrasjon skal under alle omstendigheter avsette ankomstmøtesteder der funksjonshemmede kan melde fra om sin ankomst og be om bistand. Busspassasjerers rettigheter bør omfatte rett til informasjon om tjenester som ytes før og under reisen. Følgende artikler er mest relevante i forslaget til forordning (ikke-offisiell oversettelse):

Artikkel 1 Emne, pkt. 3) (Denne forordning fastsetter regler med hensyn til følgende) ikke-diskriminering av, og obligatorisk bistand til passasjerer med redusert funksjonsevne.

Kapittel III Funksjonshemmedes rettigheter

Artikkel 10 Pålegg om transport

1) Busselskaper, deres billettutstedere og reisebyråer skal ikke under henvisning til en persons nedsatte funksjonsevne nekte:

  •  
  • Å akseptere reservasjon eller utstede billett til en reise som er omfattet av denne forordning
  • Personen med nedsatt funksjonsevne å stige om bord dersom angjeldende person har en gyldig billett og reservasjon

2) reservasjoner og billetter skal tilbys personer med nedsatt funksjonsevne uten ekstra omkostninger.

  • Artikkel 11 Unntak og særlige betingelser:

1) uansett bestemmelsene i Artikkel 10 skal busselskaper, deres billettutstedere og reisebyråer under henvisning til en persons nedsatte funksjonsevne, nekte å akseptere reservasjon fra, eller utstede billett til personen eller å nekte vedkommende ombordstigning:

  •  
  • a) hvis dette er nødvendig av hensyn til de gjeldende sikkerhetsbestemmelser i folkeretten, fellesskapsretten eller den nasjonale rett eller av hensyn til de sikkerhetskrav som er fast satt av det angjeldende busselskaps driftstillatelse
  • b) hvis kjøretøyets størrelse gjør det fysisk umulig å ta passasjeren med nedsatt funksjonsevne om bord eller transportere vedkommende.

Dersom man nekter reservasjon under de forhold som er nevnt i første avsnitt a) og b) skal busselskapet, billettutsteder eller reisebyrået foreta rimelige tiltak og foreslå vedkommende et akseptabelt alternativ.

2) dersom en person med nedsatt funksjonsevne nektes ombordstigning under henvisning til vedkommendes funksjonsnedsettelse skal vedkommende tilbys tilbakebetaling av billettprisen og akseptabel alternativ transport til bestemmelsesstedet innenfor en rimelig frist.

3) Busselskapet, billettutsteder eller reisebyrået kan på samme betingelser som i pkt. 1, første avsnitt pkt. a) forlange at passasjer med nedsatt funksjonsevne ledsages av en annen person som er i stand til å yte den nødvendige bistand til den pågjeldende, hvis dette er strengt nødvendig.

4) Et busselskap, en billettutsteder eller et reisebyrå som gjør bruk av unntaksbestemmelsen i pkt. 1 skal straks informere passasjeren med nedsatt funksjonsevne om årsakene til dette og på oppfordring meddele vedkommende disse opplysninger skriftlig senest fem arbeidsdager etter at reservasjonen er avvist.

  • Artikkel 12 Adgang, tilgjengelighet og informasjon:

1) Busselskapene skal med aktiv deltakelse fra representanter for organisasjoner av personer med nedsatt funksjonsevne og de håndhevingsorganer som er nevnt i Artikkel 27 fastsette ikke-diskriminerende regler for funksjonshemmedes adgang til transport for å oppfylle gjeldende sikkerhetskrav. Reglene skal omfatte alle betingelser for adgang til aktuell bussrute, inklusive de benyttede bussenes tilgjengelighet og fasiliteter ombord.

2) Busselskap og billettutstedere skal informere om de regler som er fastsatt i pkt 1 senest på reservasjonstidspunktet, på en passende måte og på de samme språk som man normalt formidler informasjonen til alle passasjerer. Ved formidling av informasjon skal det tas særlig hensyn til behovene til personer med nedsatt funksjonsevne.

3) På anmodning skal busselskapene utlevere de bestemmelser i folkeretten, fellesskapsretten eller den nasjonale lovgivning om sikkerhetskrav, som de ikke-diskriminerende adgangsregler bygger på.

4) Reisebyråene utleverer de regler i pkt. 1 som anvendes på reiser, som inngår i pakkereiser, herunder pakkeferier og pakketurer som de tilrettelegger, selger eller tilbyr.

5) Busselskapene, billettutstederne og reisebyråene sikrer at alle relevante opplysninger om transportvilkår, om reisen og om tilgjengelighet foreligger i en form som er egnet og tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne; dette gjelder også online reservasjon og informasjon.

  • Artikkel 13 Rett til bistand

1) Bussterminalenes administrasjon og busselskapene skal sikre at det før, under og etter reisen ytes passende gratis bistand som fastlagt i Vedlegg I til passasjerer med nedsatt funksjonsevne.

2) Bussterminalenes administrasjon og busselskapene kan yte bistandn selv eller inngå avtaler med en eller flere andre parter om ytelse av bistandn. De kan inngå en slik avtale eller slike avtaler på eget initiativ eller etter anmodning. Når en administrasjon for en bussterminal og/eller et busselskap inngår avtaler med en eller flere andre parter om ytelse av bistand, er forvaltningsorganet og busselskapet fortsatt ansvarlige for at bistandn ytes.

3) Bestemmelsene i dette kapitlet er ikke til hinder for at administrative organer eller busselskapene yter bistand som er av høyere kvalitet enn den som er omtalt i Vedlegg I, eller at de yter andre tjenester i tillegg til dem som er spesifisert der.

  • Artikkel 14 Rett til bistand i bussterminaler

1) Medlemslandene skal senest seks måneder etter denne forordningens ikrafttreden utpeke bussterminaler der det skal ytes bistand til passasjerer med nedsatt funksjonsevne, og det skal tas hensyn til behovet for å sikre at det er adgang til tjenestene fra så mange geografiske områder som mulig. Medlemslandene underretter Kommisjonen om dette.

2) Bussterminalens administrasjon, som en medlemsstat har pekt ut i henhold til Pkt. 1, er ansvarlig for å sikre at passasjerer med nedsatt funksjonsevne ytes bistand som omhandlet i Pkt. 1, underpunkt a) gratis, forutsatt at vedkommende oppfyller betingelsene i Artikkel 16.

  • Artikkel 15 Rett til bistand om bord

Busselskapene skal om bord i bussen og ved på- og avstigning gratis yte minimum den bistand som er omtalt i Vedlegg I pkt. b) til passasjerer med nedsatt funksjonsevne, forutsatt at disse oppfyller betingelsene i Artikkel 16.

  • Artikkel 16 Betingelser for ytelse av bistand

1) Busselskapene, bussterminalenes administrasjon, billettutstedere og reisebyråer skal samarbeide om å yte bistand til passasjerer med nedsatt funksjonsevne, forutsatt at det gis beskjed om behovet for bistand til busselskapet, administrasjonsorganet, billettutstederen eller reisebyrået minst 48 timer før det er behov for bistand.

2) Busselskapene, billettutstederne og reisebyråene skal treffe alle nødvendige foranstaltninger for å kunne motta melding fra passasjerer med nedsatt funksjonsevne om behov for bistand. Denne forpliktelse gjelder alle salgssteder, inklusive telefonsalg og salg via Internett.

3) Hvis det ikke mottas beskjed i overensstemmelse med pkt. 1 skal busselskapet, administrasjonsorganet, billettutsteder og reisebyrå treffe alle rimelige tiltak for å gi passasjer med nedsatt funksjonsevne tilstrekkelig bistand til å stige ombord i bussen, skifte til en annen forbindelse eller stige ut av ankommende buss som vedkommende har kjøpt billett til.

4) Bistand ytes på betingelse av at passasjeren med nedsatt funksjonsevne møter opp på angitte sted:

  1. På det tidspunkt, busselskapet har angitt på forhånd, og som må være høyst 60 minutter før den offentliggjorte avgangstiden, eller
  2. Senest 30 minutter før den offentliggjorte avgangstiden, hvis det ikke er angitt noe tidspunkt.

5) Administrasjonsorganet for en bussterminal, som medlemslandet har utpekt i henhold til Artikkel 14 pkt. 1, skal under hensyn til de lokale forhold og med forbehold av andre enheters tiltak med hensyn til områder utenfor bussterminalen utpeke ankomst- og avgangsmøtesteder både innenfor bussterminalens område og på områder som er under administrasjonsorganets direkte kontroll utenfor terminalbygningene, der personer med nedsatt funksjonsevne kan melde sin ankomst og be om bistand.

6) Ankomst og avgangsmøtestedene i pkt. 5 skal være klart markert og skal stille de viktigste opplysningene om bussterminalen til rådighet i tilgjengelig format.

  • Artikkel 17 Videreformidling av opplysninger til tredjepart

1) Er ytelse av bistand satt ut til underleverandør, og når busselskapet, billettutsteder eller reisebyrået beskjed om behov for bistand senest 48 timer før offentliggjort avgangstid for reisen, videreformidles de relevante opplysninger til underleverandøren senest 36 timer før offentliggjort avgangstid.

2) Er ytelsen av bistand satt ut til underleverandør, og når busselskapet, billettutsteder eller reisebyrået ikke meddelelse om behov for bistand senest 48 timer før den offentliggjorte avgangstid for reisen, gis de relevante opplysninger videre til underleverandøren så raskt som mulig.

  • Artikkel 18 Opplæring

Busselskapene skal sørge for at:

a) Deres eget personale og det personale som er ansatt av eventuelle underentreprenører, og som yter direkte bistand til funksjonshemmede har kjennskap til hvordan de imøtekommer de behov som personer med forskjellige former for nedsatt funksjonsevne har.

b) Utdanne alt personale som er i direkte kontakt med de reisende med henblikk på økt bevissthet om og ytelse av bistand til passasjerer med nedsatt funksjonsevne, jfr. Vedlegg II.

c) Alle nyansatte straks ved ansettelse får opplæring relatert til funksjonshemmede, og at personalet får oppfriskningskurs etter behov.

  • Artikkel 19 Erstatning for rullestoler og tekniske hjelpemidler
  1. Hvis rullestoler eller andre tekniske hjelpemidler eller deler av disse kommer bort eller blir skadet under håndteringen i terminalen eller transporten ombord i bussen, utbetaler busselskapet eller bussterminalens administrasjon erstatning til eieren av hjelpemidlet alt ettersom hvem som hadde ansvaret for hjelpemidlet på tidspunktet for at hjelpemidlet kom bort eller ble skadet. Når det er påkrevet settes alt inn på hurtig å fremskaffe erstatningshjelpemidler.
  2. Det erstatningsbeløpet som utbetales i henhold til denne artikkel er ikke underlagt begrensninger.

Kapittel V Informasjon av passasjerer og behandling av klager omfatter følgende relevante bestemmelser:

  • Artikkel 24 Rett til reiseopplysninger

Administrasjonsorganene for bussterminaler og busselskaper gir under hele reisen passasjerene fullstendige opplysninger på den mest hensiktsmessige måte. Det skal tas særlig hensyn til behovene til passasjerer med nedsatt funksjonsevne.

  • Artikkel 25 Informasjon om passasjerenes rettigheter nevner også at slik informasjon skal formidles med særlig hensyn til behovene til passasjerer med nedsatt funksjonsevne.
  • Artikkel 28 Rapport om håndheving nevner at håndhevende organer skal rapportere årlig om virksomheten, herunder et resymé av regler som gjelder for adgang i den angjeldende medlemsstat for passasjerer med nedsatt funksjonsevne.

Vedlegg I Bistand til personer med nedsatt funksjonsevne spesifiserer hvilken type bistand som skal gis til denne gruppen passasjerer ved a) bistand i bussterminaler og b) i selve bussen.

Vedlegg II Opplæring relatert til personer med nedsatt funksjonsevne tar opp a) bevisstgjørende opplæring og b) opplæring i bistand til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2008:0817:FIN:DA:PDF

Maritim transport

Direktiv om sikkerhet til maritim passasjertransport

Dette ble revidert i EU i forbindelse med økt risiko for terrorisme[xi]. Et avsnitt om tilgjengelighet og sikkerhet for passasjerer med redusert mobilitet ble ved samme anledning føyet til. Direktivet trådte i kraft i Norge fra oktober 2004. Loven var spesiell fordi den ikke bare stilte krav om tilgjengelighet for personer med bevegelighetshemninger men også til tilgjengelig informasjon, at alarm skulle kunne oppfattes av døve og hørselshemmede m.v.

De konkrete krav i loven er fastsatt i Artikkel 6B og i Anneks III til direktivet. Artikkel 6B stiller krav om at:

  • Medlemslandene skal sikre tilgjengelighet for passasjerer med redusert mobilitet på alle passasjerskip av klassene A, B, C og D og høyhastighetsfartøyer som benyttes til offentlig transport, der kjølen er strukket 1. oktober 2004 eller senere.
  • Medlemslandene skal samarbeide med organisasjoner av funksjonshemmede om gjennomførelsen av retningslinjene i Anneks III.
  • Medlemslandene skal også bruke retningslinjene i Anneks III ved omfattende ombygger på de samme klasser av skip hvis kjøl er strukket før 1. oktober 2004, i den grad det er økonomisk rimelig og gjennomførlig. Det skal lages en handlingsplan innen 17. mai 2005 om hvordan landene skal gjennomføre dette.
  • Medlemslandene skal rapportere til Kommisjonen innen 17. mai 2006 om hvordan de har gjennomført direktivet.

Anneks III inneholder de konkrete kravene til tilgjengelighet. Dette omfatter:

Fysisk tilgjengelighet: Et skip skal utstyres slik at en bevegelseshemmet passasjer lett kan foreta om bord- eller avstigning lett og sikkert og sikres adgang til de ulike dekkene gjennom ramper, løfteplattformer eller heiser. Det skal være tydelig skilting til slike fasiliteter ved inngangen til skipet og andre relevante steder overalt om bord.

  • Skilting: Disse skal være tilgjengelige og lett lesbare for passasjerer med funksjonsnedsettelser, også de med sensoriske funksjonsnedsettelser, og være montert på sentrale steder om bord.
  • Kommunikasjon av informasjon: Det skal være midler om bord til visuell og verbal kommunikasjon om forsinkelser, endringer og tjenesteytelser for passasjerer med redusert mobilitet og ulike typer funksjonsnedsettelser.
  • Alarmer: Disse skal være i tilgjengelig format for passasjerer med alle typer funksjonsnedsettelser, herunder sensoriske funksjonsnedsettelser og utviklingshemmede.
  • Andre krav: Gelendere, korridorer og ganger, døråpninger og dører skal være tilgjengelige for passasjerer med rullestol. Heiser, bildekk, passasjersalonger, fasiliteter og toaletter skal være utformet slik at de er tilgjengelige og i rimelig antall forefinnes for passasjerer med redusert mobilitet.

Europakommisjonen har sendt ut på høring et arbeidsnotat som tar opp rettigheter for passasjerer på havgående eller innenlands sjøtransport i EU[xii]. Notatet viser til det ovenfor nevnte Direktiv 2003/24/EC som oppgraderte Direktiv 98/18/EC om sikkerhet i maritim transport men bemerker at dette er begrenset til sikkerhetsaspekter. Kommisjonen ønsker med sitt høringsnotat å bringe maritim transport lovgivningen opp på nivå med lovgivning for tog- og flytransport. I en eventuell ny lovgivning vil EU spesielt legge vekt på:

  • Tilgjengelighet til havner om maritime transportmidler, såvel som andre former for transport fra havnene
  • Rett til ikke å bli nektet ombordstigning på grunn av redusert mobilitet – diskriminering
  • Rett til å få nødvendig informasjon og bistand gjennom hele reisekjeden og uten ekstra utgifter
  • Behov for å kvantifisere eventuelle tilleggskostnader, hvem som skal dekke dem og hvem som best er i stand til å sikre kvalitetsmessig god bistand (havnemyndighetene, skipsoperatørene, en uavhengig myndighet (management) etc.)
  • Være i stand til å basere seg på et standard lovverk som sikrer lik beskyttelse av rettigheter over hele Europa.

Les mer: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/site/en/oj/2003/l_123/l_12320030517en00180021.pdf

Direktiv om sikkerhetsregler og standarder for passasjerskip av 6. mai 2009 viderefører og er en omarbeidelse av det tidligere direktivet omtalt over[xiii].

Les mer : http://www.eu-oplysningen.dk/dokumenter/retsakter/direktiv/2009/32009L0045/

Forslag til Forordning om passasjerers rettigheter ved sjøreiser og reiser på indre vannveier

Dette ble lagt frem 4.12. 2008[xiv]. Når det gjelder maritim transport og personer med funksjonsnedsettelser har Kommisjonen kommet til at følgende rettigheter særlig må bli styrket, i følge begrunnelsen for forslaget: særlige tiltak for passasjerer med nedsatt funksjonsevne; automatiske og omgående løsninger ved avbrytelse av reisen (lang forsinkelse, avlysning eller avvisning av transport) og plikt til informasjon av passasjerene samt klagebehandling og rettsmidler. Forslaget har som mål å bedre passasjerenes rettigheter ved nasjonal og internasjonal maritim transport, herunder rettighetene for passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Man henviser også til de spesifikke kravene i direktivet av 2003 (se over) og reglene for adgangsforhold i nye skip i internasjonal fart som er fastsatt i den Internasjonale Sjøfartsorganisasjons oppfordring om konstruksjon og drift av passasjerskip slik at de oppfyller eldres og funksjonshemmedes behov[xv]. Forordningen følger samme mønster som den før omtalte forordningen om busspassasjerers rettigheter og vil omfatte følgende relevante bestemmelser (ikke-offisiell oversettelse):

Kapittel II Rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne

  • Artikkel 6 Pålegg om transport
  1. Transportører, billettutstedere og reisebyråer kan ikke med henvisning til en persons funksjonsnedsettelse nekte a) å akseptere reservasjon eller utstede billett til en reise som dekkes av denne forordning; b) å ta en passasjer med funksjonsnedsettelse ombord i en havn eller på et inn-/utskipningssted dersom vedkommende har gyldig billett eller reservasjon.
  2. Reservasjoner og billetter skal tilbys personer med nedsatt funksjonsevne uten ekstra omkostninger.
  • Artikkel 7 Unntak og særlige bestemmelser
  1. Uansett bestemmelsene i Artikkel 6 kan transportører, billettutsteder og reisebyråer under henvisning til en persons funksjonsnedsettelse nekte å akseptere vedkommendes reservasjon, å utstede billett eller ta vedkommende om bord dersom a) dette er nødvendig av hensyn til gjeldende sikkerhetsbestemmelser i folkeretten, fellesskapsretten eller den nasjonale rett eller av hensyn til de sikkerhetskrav som er fastsatt av den myndigheten som har utstedt det angjeldende transportselskaps driftstillatelse; eller b) dersom passasjerskipets konstruksjon gjør det fysisk umulig å ta vedkommende om bord eller frakte vedkommende. Nektes reservasjon under de forhold som er nevnt i første avsnitt pkt. a) og b) treffer transportøren, billettutstederen eller reisebyrået rimelige tiltak til å foreslå et akseptabelt alternativ for angjeldende person. I tilfelle av forhåndsreservasjon skal en person med nedsatt funksjonsevne som nektes innskipning under henvisning til vedkommendes funksjonsnedsettelse og den person som eventuelt ledsager vedkommende ihht. Pkt. 2, tilbys tilbakebetaling av billettprisen eller omlegging av reisen ihht. Vedlegg I. Retten til å velge en returreise eller omlegging av reisen forutsetter at alle sikkerhetskrav kan oppfylles.
  2. Transportøren, billettutstederen eller reisebyrået kan på samme betingelser som i pkt. 1, avsnitt a) forlange at en person med nedsatt funksjonsnedsettelse ledsages av en annen person som er i stand til å yte nødvendig bistand til personen.
  3. En transportør, en billettutsteder eller et reisebyrå som gjør bruk av unntak i henhold til pkt. 1 eller 2 skal straks underrette personen med nedsatt funksjonsevne om årsakene til dette. Transportøren, billettutstederen eller reisebyrået skal på oppfordring meddele disse årsaker skriftlig til vedkommende innen fem arbeidsdager fra at oppfordring er gitt.
  • Artikkel 8 Adgang, tilgjengelighet og informasjon
  1. Transportørene skal med aktiv deltakelse fra representanter for organisasjoner av personer med nedsatt funksjonsevne og de håndhevingsorganer som er nevnt i Artikkel 26 fastsette ikke-diskriminerende regler for funksjonshemmedes adgang til transport for å oppfylle gjeldende sikkerhetskrav. Reglene skal omfatte alle betingelser for adgang til aktuell rute, inklusive de benyttede skipenes tilgjengelighet og fasiliteter ombord.
  2. Transportører og billettutstedere skal informere om de regler som er fastsatt i pkt 1 senest på reservasjonstidspunktet, på en passende måte og på de samme språk som man normalt formidler informasjonen til alle passasjerer. Ved formidling av informasjon skal det tas særlig hensyn til behovene til personer med nedsatt funksjonsevne.
  3. På anmodning skal transportørene utlevere de bestemmelser i folkeretten, fellesskapsretten eller den nasjonale lovgivning om sikkerhetskrav, som de ikke-diskriminerende adgangsregler bygger på.
  4. Reisebyråene utleverer de regler i pkt. 1 som anvendes på reiser, som inngår i pakkereiser, herunder pakkeferier og pakketurer som de tilrettelegger, selger eller tilbyr.
  5. Transportører, billettutstedere og reisebyråene sikrer at alle relevante opplysninger om transportvilkår, om reisen og om tilgjengelighet foreligger i en form som er egnet og tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne; dette gjelder også online reservasjon og informasjon.
  • Artikkel 9 Rett til bistand i havner
  1. Transportøren er ansvarlig for å sikre at bistand som er omtalt i Vedlegg II ytes gratis til personer med nedsatt funksjonsevne ved disses avreise fra, overføring gjennom og ankomst til en havn, slik at vedkommende personer kan komme ombord i det avgående fartøy og i land fra det ankommende fartøy som vedkommende har kjøpt billett til, jfr. likevel adgangsreglene i Artikkel 8 pkt. 1.
  2. Transportøren kan yte bistand selv eller inngå avtale med en eller flere andre parter om å yte bistanden. Transportøren kan inngå en slik avtale eller slike avtaler på eget initiativ eller på oppfordring, bl.a. fra an havnemyndighet under hensyn til de eksisterende tjenester i den aktuelle havnen. Når en transportør inngår en avtale med en eller flere parter om å yte bistand er transportøren fortsatt ansvarlig for at bistanden ytes og at kvalitetsstandardene i Artikkel 14 pkt. 1 overholdes.
  3. Transportørene kan på ikke-diskriminerende grunnlag pålegge alle passasjerer en særlig avgift for å finansiere bistand i havnene. Den særlige avgiften skal være rimelig, omkostningsrelatert og ha fullt innsyn.
  4. Transportørene skiller regnskapet over sine aktiviteter i forbindelse med bistand til personer med nedsatt funksjonsevne fra regnskapet over sine øvrige aktiviteter i overensstemmelse med alminnelig handelspraksis.
  5. Transportørene stiller en revidert årsoversikt over avgifter og utgifter som er blitt henholdsvis oppkrevd og avholdt i forbindelse med bistand til funksjonshemmede til rådighet for det eller de håndhevelsesorganer som er utpekt ihht. Artikkel 26 pkt. 1.
  • Artikkel 10 Rett til bistand på inn- og utskipningssteder for passasjerer

Hvis det ved et bestemt ankomststed eller etappe ikke finnes noen havn, arrangerer transportøren bistand på innskipnings/utskipningsstedet i overensstemmelse med Artikkel 9.

  • Artikkel 11 Rett til bistand ombord på skip

Transportørene yter vederlagsfritt minst den bistand i Vedlegg III til funksjonshemmede når de reiser fra, ankommer til eller reiser gjennom en havn som denne Forordning omfatter.

  • Artikkel 12 Betingelser for ytelse av bistand

Transportører, havnenes administrasjon, billettutstedere og reisebyråer skal samarbeide om å yte bistand til passasjerer med nedsatt funksjonsevne, i henhold til Artikkel 9, 10 og 11 i overensstemmelse med det som er anført nedenfor:

a) Bistand ytes på den betingelse at transportør, billettutsteder eller reisebyrå der billetten er kjøpt, får beskjed om vedkommendes behov minst 48 timer før det er behov for bistanden.

b) Transportører, billettutstedere og reisebyråer treffer alle nødvendige foranstaltninger til å kunne motta funksjonshemmedes beskjed om behov for assistanse. Denne forpliktelse gjelder alle salgssteder også ved telefonsalg og salg via Internett.

c) Hvis det ikke mottas beskjed i overensstemmelse med pkt. 1 skal busselskapet, administrasjonsorganet, billettutsteder og reisebyrå treffe alle rimelige tiltak for å gi passasjer med nedsatt funksjonsevne tilstrekkelig bistand til å stige ombord i bussen, skifte til en annen forbindelse eller stige ut av ankommende buss som vedkommende har kjøpt billett til.

d) Med forbehold om andre enheters tiltak mht. områder utenfor havneområdet utpeker havneadministrasjonen eller en annen bemyndiget person ankomst- og avgangsmøtesteder innenfor havneområdet i og/eller utenfor terminalbygningene der funksjonshemmede kan melde sin ankomst og be om assistanse; disse steder skal være klart merket og stille til rådighet de viktigste opplysninger om havnen og den bistand som kan ytes i tilgjengelig format.

e) Bistand ytes på betingelse av at personen med nedsatt funksjonsevne er til stede

f) på det tidspunkt, busselskapet har angitt på forhånd, og som må være høyst 60 minutter før den offentliggjorte avgangstiden, eller

g) senest 30 minutter før den offentliggjorte avgangstiden, hvis det ikke er angitt noe tidspunkt.

h) Når en person med nedsatt funksjonsevne har behov for å benytte tjenestedyr, skal dette behovet imøtekommes forutsatt at det er gitt beskjed om dette til transportøren, billettutstederen eller reiseselskapet i overensstemmelse med eventuelle gjeldende nasjonale bestemmelser for befordring av anerkjente tjenestedyr ombord på passasjerskip.

  • Artikkel 13 Videreformidling av opplysninger til tredjepart
  1. Er ytelse av bistand satt ut til underleverandør, og når transportøren, billettutsteder eller reisebyrået beskjed om behov for bistand senest 48 timer før offentliggjort avgangstid for reisen, videreformidles de relevante opplysninger til underleverandøren senest 36 timer før offentliggjort avgangstid.
  2. Er ytelsen av bistand satt ut til andre, og når transportøren, billettutsteder eller reisebyrået ikke meddelelse om behov for bistand senest 48 timer før den offentliggjorte avgangstid for reisen, gis de relevante opplysninger videre til underleverandøren så raskt som mulig.
  • Artikkel 14 Kvalitetsstandarder for bistand
  1. Transportørene fastsetter i samarbeid med organisasjoner av personer med nedsatt funksjonsevne kvalitetsstandarder for bistand omtalt i Vedlegg II og III og fastlegger de ressurser som er nødvendige for å oppfylle disse standardene.
  2. Ved fastsettelse av slike standarder tas det fullt hensyn til internasjonalt anerkjent politikk og atferdsregler for transport av personer med nedsatt funksjonsevne, i sær den Internasjonale Sjøfartsorganisasjons anbefaling om konstruksjon og drift av passasjerskip slik at de imøtekommer eldres og funksjonshemmedes behov.
  3. Transportørene skal offentliggjøre sine kvalitetsstandarder.
  • Artikkel 15 Opplæring

Transportørene skal sørge for at:

  1. Deres eget personale og det personale som er ansatt av eventuelle underleverandører, og som yter direkte bistand til funksjonshemmede har kjennskap til hvordan de imøtekommer de behov som personer med forskjellige former for nedsatt funksjonsevne har.
  2. Utdanne alt personale som er i direkte kontakt med de reisende med henblikk på økt bevissthet om og ytelse av bistand til passasjerer med nedsatt funksjonsevne, jfr. Vedlegg II.

Alle nyansatte straks ved ansettelse får opplæring relatert til funksjonshemmede, og at personalet får oppfriskningskurs etter behov.

  • Artikkel 16 Erstatning for rullestoler og tekniske hjelpemidler

Hvis rullestoler eller andre tekniske hjelpemidler eller deler av disse kommer bort eller blir skadet under håndteringen i terminalen eller transporten ombord på skipet, utbetaler transportøren eller havneadministrasjonen erstatning til eieren av hjelpemidlet alt ettersom hvem som hadde ansvaret for hjelpemidlet på tidspunktet for at hjelpemidlet kom bort eller ble skadet. Når det er påkrevet settes alt inn på hurtig å fremskaffe erstatningshjelpemidler.

  1. Det erstatningsbeløpet som utbetales i henhold til denne artikkel er ikke underlagt begrensninger.

I tillegg har Kapittel III Transportørens forpliktelser ved avbrytelse av en reise, Artikkel 18 Rett til bistand pkt. 4) egen bestemmelse om at transportør skal være særlig oppmerksom på funksjonshemmedes og deres ledsageres spesielle behov. Kapittel IV Informasjon til passasjerene og behandling av klager har bestemmelser om å ta spesielt hensyn til funksjonshemmedes behov ved formidling av informasjon og Kapittel V Håndheving og nasjonale håndhevingsorganer, Artikkel 27 Rapport om håndhevelse, pkt. c krever et resymé av de adgangsregler som gjelder for funksjonshemmede i angjeldende medlemsstat.

Vedlegg I til Forordningen tar opp rett til tilbakebetaling eller omlegging av reisen i tilfelle av forhåndsreservasjon for funksjonshemmede, og Vedlegg II omtaler detaljert bistand i havner til funksjonshemmede. Vedlegg III omtaler bistand ombord på skip og Vedlegg IV opplæring av mannskap i behandling av passasjerer med nedsatt funksjonsevne, herunder bevisstgjørende opplæring og opplæring i å hjelpe passasjerer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer : http://www.efta.int/content/publications/EEASupplements/supplement-2008-NO/No38-08-NO

Les mer: http://www.imo.org/includes/blastDataOnly.asp/data_id%3D1916/815.PDF

Les mer: http://ec.europa.eu/transport/strategies/2001_white_paper_en.htm

 


[i] White Paper European transport policy for 2010: time to decide, European Commission 2001

 

[ii] European Disability Forum har i sin høringsuttalelse til Hvitboken uttrykk kritikk for at Kommisjonen her er for tilbakeholdende og mener EU bør ha en mer aktiv rolle ved å stille krav til tilgjengelighet EU-finansiering av prosjekter fra Strukturfondet eller det Regionale Utviklingsfondet, forskningsmidler etc. De var også misfornøyd med den begrensede omtale tiltak for mennesker med funksjonsnedsettelser generelt fikk i Hvitboken.

 

[iii] Organisasjonene av funksjonshemmede har gjennom European Disability Forum kritisert dette lovutkastet på flere punkter. Artikkel 27 burde forby nektet ombordstigning også for de som har tjeneste-/førerhund, henvise til hvilke sanksjoner man kan bruke og kritiserer også at man har begrenset forpliktelsene til ”hovedstasjoner”. Artikkel 28 bør omfatte at PRMere skal kunne få informasjon i tilgjengelig format, få bistand til å finne veien på stasjonene, bistand til overgang til andre transportmidler og med bagasjen. Artikkel 29 burde omfatte kurs i behandling av PRMere, at det brukes kontrastfarger og ledelinjer på stasjonene, etc. Artikkel 30 og 31 kritiseres for at PRMere må forhåndsvarsle sine behov, og ber om at artikkelen styrkes ved krav om tilgjengelige hjemmesider for reiseinformasjon, at man skal kunne anmelde sine behov pr. telefon eller Internett etc.

 

[iv] 01/16-MA02 Draft Mandate to the AEIF for the development of the second TSI group.

 

[v] Også på dette punktet har organisasjonene av funksjonshemmede sendt ut bekymringsmeldinger om innholdet i utkastet til en TSI, der de blant annet tar opp anglende brukermedvirkning i arbeidsgruppen som lager TSIen, at det finnes høyere standarder for tilgjengelighet enn de som blir fastsatt i utkastet, at en nytte-kostnadsanalyse ikke bare skal være begrenset til vurdering av antall passasjerer men også ta med de sosialpolitiske fordeler ved en tilgjengelig infrastruktur knyttet jernbanetransport, samt at også de små stasjonene må være tilgjengelige – ellers blir passasjerer med redusert mobilitet henvist til å reise lange strekninger for å nå en tilgjengelig hovedstasjon. Problematikken reiser interessante perspektiver for norsk togtransport hvor det er mange små og ubemannede stasjoner.

 

[vi] Forordning (EC) No 261/2004 of the European Parliament and of the Council of 11 February 2004 establishing common rules on compensation and assistance to passengers in the event of denied boarding and of cancellations or long delay of flights, and repealing Regulation (EEC) No 295/91.

 

[vii] Direktiv Dir 2001/85/EC

 

[viii] Commission Staff Working Paper. Rights of passengers in international bus and coach transport. A Consultation Document by the Services of the Directorate General for Energy and Transport. Brussel 14. juli 2005.

 

[ix] Statutory Instrument 1989 No 2359 The Public Service Vehicles og Disability Discrimination Act 1995. Også Frankrike har nå vedtatt en antidiskrimineringslov som tar opp tilgjengelighet til offentlig transport.

 

[x] Kom(2008) 817 endelig, 2008/0237 (COD). Brussel 2008

 

[xi] Dir 2003/24/EC av 14. april 2003.

 

[xii] Commission Staff Working Paper: Strengthening the proection of the rights of passengers travelling by sea or inland waterways in the European Union. Public consultation document of Directorate-General for Energy and Transport.

 

[xiii] Direktiv 2009/45/EF av 6. mai 2009 om sikkerhedsregler og –standarder for passagerskibe (omarbejding). Brussel 2009.

 

[xiv] Kommissionen for de Europeiske Fællesskaber: Forslag til Europa-parlamentets og Rådets forordning om passagerers rettigheder ved søreiser og rejser på indre vandveje og om endring af forordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbejde mellem nationale myndigheder med ansvar for håndhævelse af lovgivningen om forbrugerbeskyttelse. Brussel 4.12.2008.

 

[xv] IMO MSC/Circ. 735