Hjem > ...Relevant bygningslovgivning

Relevant bygningslovgivning

Norsk bygningslovgivning

Prinsippet om universell utforming i bygg betyr at hovedløsningen –    f.eks. inngangen – skal kunne benyttes av alle. Man skal ikke ha egne  innganger for personer med bevegelseshemning. Spesielle brukerbehov har frem til i dag ofte blitt ordnet med spesialløsninger som kommer i tillegg til de ordinære løsningene. Årsak er at krav som er utover standardløsningene ofte blir ansett som særkrav.

 

Siden 1500-tallet har arkitekter brukt ”den spreke unge mannen” som målestokk og planlagt ut fra at befolkningen er en homogen gruppe. Brukbarhet for alle har ikke vært styrende. For eksempel blir ofte trapper benyttet som hovedadkomst, som medfører at de som ikke kan bruke trappen må benytte sideinnganger, bakveien, vareheisen etc.

 

Inne i bygget oppstår problemer med å finne veien, tinnfri forflytning må skje via omveier og man kan ikke benytte de vanlige kommunikasjonsveiene. I tillegg kan det være et problem at noen bare kan bruke en begrenset del av bygningen og tjenestene. Dårlig inneklima kan føre til allergiske reaksjoner.

 

Arealplanlegging og arealbruk omfatter utforming og vedlikehold av gater, veier og friluftsområder. Utestenging kan være et resultat av egenskaper ved områdene som velges for bygging, lokalisering og innbyrdes organisering av byggeområder. Derfor er universell utforming nødvendig i alle ledd av planleggingen slik at alle involverte er bevisst på hvordan de ulike løsningene kan brukes av hele befolkningen. Avstand og transport tilbud mellom boliger, arbeidsplasser og service er avgjørende. Ofte kan det lønne seg å ha problemstilling: Hvilke forhold stenger folk ute?

 

Det er viktig i planlegging innen bygg og uteområder å skaffe seg kunnskap om eventuelle problemer ulike brukergrupper kan møte i bruk av anlegget. For eksempel hvor stor del av befolkningen som vil få redusert mobilitet pga. utformingen av terrenget rundt offentlige bygg, om bygget skal være åpent for publikum, etc.  Det er derfor et spørsmål om grundig planlegging og prosjektering, og det er viktig å legge inn detaljerte krav om dette i for eksempel i kravspesifikasjonene ved offentlige anskaffelser.  Det er helt sentralt i kravspesifikasjoner at det er konsekvens og sammenheng i kravene til universell utforming/tilgjengelighet og at dette ivaretas både i uteområdet og gjennom byggets ulike rom og funksjoner. Med bakgrunn i type uteområde og bygningskategori, vil noe forskjellige detaljer og forhold utdypes og vektlegges.

Se også: http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/043UniversellUtf.pdf.

 

Vi tar med noen få detaljer vil gi et inntrykk av de behov man skal dekke:

  • Uteområder: Mange brukere av bygninger kan møte problemer for å ta seg frem i de tilgrensende uteområder, på gangveier frem til inngangen, etc. Disse bør være trinnfrie, ha fast dekke, plan eller med svak helning. Det bør være tilfredsstillende belysning, ledelinjer og skilting som gjør det lett å orientere seg.
  • Bygninger: Også i forbindelse med fremkommelighet og orientering inne i selve bygget, vil mange kunne møte ulike former for hindringer i forhold til de forskjellige deler av bygget - fra inngangsparti til de indre deler av bygget som skal være åpne for allmennheten.
  • Sikkerhet er et sentralt tema; brannalarm må for eksempel kunne oppfattes av syns- og hørselshemmede. Derfor er det nødvendig at brannalarm og annen livsviktig informasjon formidles så vel visuelt som auditivt.

Plan- og bygningsloven

 

Plan- og bygningsloven (Lov 2008-06-27 nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling) har flere henvisninger til universell utforming.

 

  • Første del: Alminnelig del, Kapittel 1 Fellesbestemmelser, § 1-1 Lovens formål, femte ledd sier at: ”Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene”.
  • I Departementets merknader til paragrafen står det videre at: ”Femte ledd gjelder lovfesting av strategien universell utforming for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle, og for å bidra til å unngå diskriminering. Universell utforming skal ligge til grunn for planlegging, og kravene til det enkelte byggetiltak framheves som et nytt element. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse, og nedbygge funksjonshemmende barrierer. Prinsippet om universell utforming får sitt konkrete innhold i bygningsdelen av plan- og bygningsloven. For øvrige uteområder hvor lovens regler kommer til anvendelse, må det samme målet sikres ved utarbeiding av planer.”
  • Andre del: Plandel, 1. Innledende bestemmelser, Kapittel 3 Oppgaver og myndighet i planleggingen, i § 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven, understrekes det at planer skal utformes innenfor rammen av § 1-1, med andre ord at prinsippet om universell utforming skal følges.
  • Kapittel 5 Medvirkning i planleggingen, § 5-1 sier at: Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.
  • I Departementets merknader til paragrafen står det videre at: ”Det følger av andre ledd at kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging for å kunne delta, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og regionale og lokale brukerorganisasjoner kan være viktige aktører i denne sammenheng og bør trekkes inn på hensiktsmessig måte. Det dreier seg her om den særlige utfordringen sp, ligger i å oppnå medvirkning fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, og andre grupper som krever spesiell tilrettelegging. Dette kan for eksempel gjelde barn i et område, personer med nedsatt funksjonsevne (…).
  • For personer med nedsatt funksjonsevne vil tilgjengeligheten til møtelokaler og informasjon være viktig. (…) For grupper og interesser som ikke kan delta direkte, må forslagsstilleren og kommunen finne andre måter som sikrer god medvirkning innenfor de muligheter som foreligger. Dette kan for eksempel være psykisk utviklingshemmede, mennesker som ikke kan norsk språk mv.”
  • Del IV Kommunal planlegging, kapittel 11 Kommuneplan, § 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel første ledd, sier at: "Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen".
  • I Departementets merknader til paragrafen står det videre at: ” Første ledd angir at kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, herunder miljømessige utfordringer og utfordringer til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper.”
  • § 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, sier innledningsvis at ”Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: (…) Punkt 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28-7 og utnytting av boligmassen etter § 31-6.”
  • I Departementets merknader til paragrafen står det videre at: ”Nr. 5 innebærer at kommunen kan gi rammebestemmelser om byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav. (…) Det kan gis grunnleggende bestemmelser om funksjonskrav herunder om universell utforming og tilgjengelighet til bygninger og arealer.”
  • Kapittel 12 Reguleringsplan, § 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan sier innledningsvis at ”I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: (…) Punkt 4: funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke og uteoppholdsareal, (…) Punkt 12: krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne.”
  • I Departementets merknader til paragrafen står det videre at: Til Punkt 4: ” Det kan gis bestemmelser om krav til kvalitet og utforming som sikrer definerte funksjonskrav, knyttet til for eksempel forebyggende helsevern, sikkerhet mot ulykker, god luftkvalitet, avfallsløsninger, tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, gode leke- og oppholdsarealer for barn og så videre. Om begrepet funksjonskrav vises det til merknadene til § 11-9 nr. 5 ovenfor.”
  • Til Punkt 12: ” Krav om undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet og tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser ved gjennomføring av planen, skal sikre oppfølging av de undersøkelser som er gjort i forbindelse med planbeskrivelsen/konsekvensutredningen, inkludert vedtak av avbøtende tiltak og bestemmelser. Med gjennomføring menes også anleggs-, gjennomførings- eller driftsfaser.”
  • § 12-12 Vedtak av reguleringsplan, siste ledd sier at: ”Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.” - Det er ikke gjort merknader om det skal stilles krav til universell utforming av denne informasjonen, for eksempel hva format på elektronisk mediekommunikasjon angår.

 

Om boliger, publikumsbygg etc.

  

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (forskrift om krav til byggverk produkter til byggverk, TEK)

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, TEK 10)  av 2010 stiller krav til utforming av nye boliger – mht. sikkerhetskrav men ikke spesielt omfattende på området tilgjengelighet. Et ønske er at så mange nye boliger som mulig ska bygges i henhold til livsløpsstandard/besøksstandard men det er få restriksjoner i lovverket for f.eks. trapper etc. (Et annet virkemiddel er Husbankens tilskudds- og låneordninger)

Publikumsbygg og arbeidsbygninger som er oppført før 1976 skal kun underlegges krav om tilgjengelighet dersom de skal gjennomgå hovedombygging eller skal benyttes til annet formå enn det opprinnelige. Bygg i denne kategorien som er oppført etter 1976 er underlagt plan- og bygningsloven, Teknisk forskrift kapittel x Brukbarhet, som stiller følgende krav[ii]:

 

  • § 10-1 Generelle krav til brukbarhet
    Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at en hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for andre byggverk så langt de passer.
  •  
  • § 10-2 Generelle krav til utearealer
    Ved utforming av utearealer og atkomst til bygning skal det medvirkes til at det rundt eller nær bygningen finnes tilstrekkelig areal for rekreasjon og lek. Utformingen skal også medvirke til at det finnes egnet atkomstmulighet til enhver bygning.
    I nærheten av byggverk skal det være tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede.  

  

§ 10-21 Atkomst til bygning
Atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang, inklusive inngangen, skal være lett å finne, lett å bruke, være uten hindre og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede for: Boligbygning med felles inngang til flere enn 4 boliger; arbeidsbygning og bygning der publikum har adgang. Har bygningen flere likeverdige innganger, er det tilstrekkelig at kravene oppfylles for atkomst til én dem. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal i så fall være tydelig og spesielt merket. Der det er nødvendig av hensyn til bygningens forutsatte bruk skal kommunen kreve at atkomsten tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede. For boligbygning der det ikke er krevet etter første eller tredje ledd at atkomsten skal være tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede, skal det likevel vises på plan hvordan slik tilrettelegging kan utføres etter at bygningen er tatt i bruk. 

 

§ 10-31 Planløsning og størrelse
1. Generelle krav
Ethvert byggverk og ethvert rom skal ha planløsning og størrelse som er egnet til formålet. Romhøyden tilpasses rommets størrelse og funksjon. Rom for varig opphold skal ha et volum på minst 15 m3. Rengjøringsrom skal ha tilstrekkelig størrelse og nødvendige installasjoner.
 

2. Utforming av enkelte byggverk
Arbeidsbygning skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassenes behov. Den skal utformes slik at det er mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å arbeide i virksomhetene i bygningen, med mindre bygningen bare kan gi arbeidsplasser som er helt uegnet for orienterings- og bevegelseshemmede. Byggverk for publikum skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom som gjør det mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å komme til og å bruke alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelige for publikum. I byggverk med mange rom med samme funksjon, er det likevel tilstrekkelig at 1/10 er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelder ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom er brukbare. I byggverk med publikums-/tilskuerplasser er det tilstrekkelig dersom antallet tilrettelagte plasser sikrer at orienterings- og bevegelseshemmede kan ta del i de tilbud som gis.
 

3. Atkomst i byggverk
I byggverk med atkomst fra kjørbar vei til hovedinngang etter § 10-21 skal atkomst videre fra hovedinngang helt frem til, og inklusive, inngangsdøren være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede til følgende deler av byggverket: Bolig på inngangsplanet; bolig i bygning der det er krevet heis, arbeidsplass, herunder pauserom og sanitærrom mv, egnet for orienterings- og bevegelseshemmede del av byggverk der publikum har adgang. Atkomst som er brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede skal være utformet slik at den er lett å finne og lett bruke. Dersom bygningen har flere atkomster og disse er forbundet med innvendig kommunikasjonsvei, skal denne være brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. 

 

§ 10-32 Toaletter, garderobe mv.
Bygning for varig opphold skal ha tilstrekkelig antall toaletter. I arbeidsbygninger skal det være atskilte toaletter for damer og herrer. Et tilstrekkelig antall, minst ett, skal være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Det samme gjelder der arbeidet gjør det nødvendig med andre sanitærrom eller garderobe. I publikumsbygninger med toalett, garderobe eller sanitærrom for publikum skal et tilstrekkelig antall slike rom, minst ett, være utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Toalett, garderobe eller sanitærrom som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal være særskilt og tydelig merket.

Bolig skal ha planløsning og være tilrettelagt slik at det er enkelt å innpasse toalett som kan benyttes av orienterings- og bevegelseshemmede. For hybelbygning kan kommunen fastsette hvor mange hybler som dette kravet skal gjøres gjeldende for. I hver hybelbygning er det likevel tilstrekkelig at 1/10 er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelder ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle hybler er brukbare. 

 

§ 10-33 Belysning og utsyn
Ethvert rom skal ha tilfredsstillende belysning i rommets brukstid og i forhold til rommets funksjon og brukernes behov. Rom for varig opphold skal ha vinduer og utsyn. For enkelte rom kan dette tilrettelegges ved tilstrekkelige åpninger mot andre rom eller ved overlys. Der særlige forhold gjør det påkrevet kan vinduer erstattes med annen godt tilrettelagt belysning.  

 

§ 10-34 Boder og oppbevaringsplass
Bygning med flere boliger skal ha minst 5 m2 oppbevaringsplass for sykler, sportsutstyr, barnevogner mm for hver enkelt bolig. For bygninger med hybler kan arealet for den enkelte hybel halveres. I enhver bolig skal det være tilstrekkelig plass som er egnet for oppbevaring av mat, klær, utstyr m.m.  

 

§ 10-35 Kildesortering og avfallsoppbevaring
Enhver bygning og selvstendig bruksenhet i bygning skal være tilrettelagt for kildesortering av avfall. Bygning skal for oppbevaring av avfall ha nødvendig utstyr godkjent av kommunen. Utstyrets størrelse og eventuelle rom for avfall utformes og avpasses etter det system for avfallstømming som skal brukes. Der det er avfallsrom og/eller søppelnedkast skal slike plasseres og utformes slik at bygningens brukere ikke utsettes for sjenerende støy, lukt eller annen ulempe.  

 

§ 10-36 Fast innredning
Enhver bygning skal ha tilstrekkelig fast innredning for tilfredsstillende brukskvalitet. Bolig skal ha tilstrekkelig og samlet arbeids- og oppbevaringsplass og plass for løs innredning i rom der dette er nødvendig.  

 

§ 10-37 Bevegelige bygningsdeler
Bevegelige bygningsdeler, som vindu, dør, heis, rulletrapp mv, skal være lette å se og lette å bruke. Dører til og i arbeidsbygning, publikumsbygning og i de deler av bolig som er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede skal ha slik passasjebredde at vanlig rullestol kan passere med god og sikker klaring til karm og dørblad. Slike dører skal være lette å bruke, lette å se og skal være lette å åpne for orienterings- og bevegelseshemmede. Øvrige dører til rom for varig opphold skal være så brede at de ved vanlig transport i forhold til rommets funksjon, kan passeres komfortabelt med tilstrekkelig klaring til karm og dørblad. Dør skal være lette å bruke og lett å se, og skal kunne brukes av orienteringshemmede. Dør som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning. 

 

§ 10-41 Krav om heis
I bygning som har heis, skal minst én heis være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Dersom ikke alle heisene er det, skal heis som er stor nok for rullestolbruker være tydelig og spesielt merket.
Arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer, samt boligbygning med felles inngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer, skal ha heis. Bygningen kan i tillegg ha inntil en underetasje eller ett garasjeplan uten at det kreves heis.  

 

§ 10-42 Teleslynge
Rom i publikumsbygning der kommunikasjon med publikum er forutsatt muliggjort ved hjelp av forsterker og høyttalersystem skal være utstyrt med teleslynge. Rom med teleslynge skal ved inngangen være tydelig merket for å gjøre oppmerksom på at slikt anlegg er installert.  

 

§ 10-43 Manøverknapper, skilt e.l.
Manøverknapper, hendler, håndtak, kraner, brytere og kontakter e.l. som er vanlige for bygningens bruk skal være utformet, plassert og ha en betjeningskraft slik at de lett kan brukes av orienterings- og bevegelseshemmede. Skilt, symbol og tekst som brukes for å legge til rette for orientering i bygning eller for å merke byggverkets rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal være slik utformet, plassert og belyst at de er lette å lese og lette å oppfatte. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann og/eller røykutvikling.  

 

§ 10-5 Generelle krav til kommunikasjonsveier
Bestemmelsene i dette kapittel skal sikre gode og trygge kommunikasjonsveier ved nivåforskjeller for inngang til byggverk og inne i byggverk. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for andre byggverk.
Kommunikasjonsveier skal utformes slik at de er hensiktsmessige i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. De skal være utformet slik at de kan brukes av orienteringshemmede. Der det er krevet, skal kommunikasjonsvei være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Ved nivåforskjeller skal kommunikasjonsvei ha forsvarlig stigningsforhold og ha solid håndlist på begge sider. Slik håndlist skal gi godt grep. Der nivåforskjell skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede må den være utformet slik at person i rullestol kan benytte begge håndlistene.  

 

§ 10-51 Trapp
Trapp skal være lett å gå i, ha jevn stigning og ha god håndlist på begge sider.
Inntrinn og trinnhøyde skal hver for seg være mest mulig lik i hele trappens lengde. For svingte trapper skal inntrinn også i indre ganglinje være tilstrekkelig til at trappen er god å gå i. Bredde i trapp skal tilpasses trappens utforming og den transport som skal skje i trappen. Hovedtrapp til bruksenheter samt trapp i bruksenhet som er eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og for transport ved sykdom. Trapp som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf § 7-27. Hovedtrapp skal ha rette løp. Slike trapper skal ha tilstrekkelige hvileplan for å gjøre trappen egnet for bevegelseshemmede og ha god håndlist i to høyder på begge sider.  

 

§ 10-52 Rampe
Rampe skal utformes slik at den er hensiktsmessig i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. Rampe som skal nyttes av bevegelseshemmede skal ikke ha større stigning enn at den er lett å bruke for person i rullestol. Slik rampe skal utføres med tilstrekkelige hvileplan tilpasset bevegelseshemmedes behov og ha god håndlist i to høyder på begge sider.
Rampe som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf § 7-27. 

 

Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2009/ikraftsetting-av-ny-plandel-av-plan--og-.html?id=570924

  

 Byggesaksdelen 

 

 § 29-3. Krav til universell utforming og forsvarlighet

Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.

Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig evakuering, helse og miljø i eller i medhold av loven.

  •   
  • Teknisk forskrift                       

Forskriften omfatter et vedlegg med ”Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til endringer i teknisk forskrift”. Slike kostnader vil være knyttet til informasjon og opplæring samt endring av systemer og rutiner. I forbindelse med krav til universell utforming vurderes det å være behov fir kompetanseheving i kommunene. For byggverk for publikum og arbeidsbygninger er merkostnaden for universell utforming eksklusiv brann- og energitiltak beregnet til 1 % for bygning og 2 % for uteareal, etter anslag fra Vista Utredning AS. På den annen side poengteres det at ”når byggverk for publikum og arbeidsbygninger blir utformet på grunnlag av krav til universell utforming, vil det oppnås likestilt bruk som er en nytteverdi med hensyn til likeverdig mulighet for deltakelse i samfunnet”. Vista Utredning AS viser også til at universell utforming vil gi nytteverdi i form av økt tilgjengelighet og likestilling, færre ulykker, redusert bistandsbehov og reduserte tidskostnader.     

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            

Direktoratet for byggkvalitet har dynamiske nettsider der gjeldende byggeregler kan leses, denne siden blir kontinuerlig oppdatert.

Se Direktoratet for byggkvalitets sider om gjeldende byggelregler

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2009/byggesakforskrift/horingsnotat.html?id=564949

 

Forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften) til plan- og bygningsloven

Forskrift om konsekvensutredinger (KU-forskriften) til Plan- og bygningsloven, vedtatt 01.04. 2005[iii] nevner i § 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn, at ”Planer og tiltak etter § 3 skal behandles etter forskriften dersom de ” kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester”.  I Vedlegg II Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen, nevnes det at Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte bl.a. ” En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester (…)”. 

 

Les mer: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_bygningsloven/konsekvensutredninger.html?id=410042

 

 EU og universell utforming av byggverk 

EU har kun i begrenset grad vedtatt lovgivning som berører universell utforming av bygg og uteområder. Europakommisjonen finansierte et program for å spre og utveksle informasjon om universell utforming av bygg. Dette ”Build for All” prosjektet er avsluttet og en ”verktøykasse” er produsert[iv]. Denne vil være viktig verktøy for offentlige innkjøpere for å sikre universell utforming. I tillegg støttes et nettverk av eksperter under navnet European Concept for Accessibility, ECA, der også Norge er representert[v]. Mandat M420 vil være et viktig skritt i retning av mer aktiv politikk fra EUs side på dette området. EUs rammeprogram for forskning og utvikling er viktig for mange områder av interesse for funksjonshemmede, særlig under ”samarbeidsprogrammet” der man definerer politiske prioriteter for forskning. 

 

Se også : http://www.build-for-all.net/ og  http://www.eca.lu/

 

EU har ikke innført lovgivning på området universell utforming av byggverk. En viktig føring er imidlertid Mandat M420 til de europeiske standardiseringsorganene. Fase 1 er avsluttet og det er utarbeidet to rapporter (senere slått sammen til en) fra arbeidsgrupper under CEN/CENELEC WG 207:

 

Rapport 1

  • Målet er å lage en samling data som indikerer elementene i bygde omgivelser ihht. ISO/DIS 21542 Tilgjengelighet og brukbarhet i bygde omgivelser, samt fokusere på ulik lovgivning, standarder for byggereguleringer, veiledere og samsvarsvurderingssystemer som dekker dem.
  • Den gir også status for hvor dekkende lovgivning og standarder er, hvor det er gap, og om de omfatter funksjonelle og tekniske krav. Endelig omfatter rapporten en bibliografi.

Rapport 2

  • Rapporten er en analyse av eksisterende samsvarsvurderingssystemer for bygninger og produkter i forhold til krav om tilgjengelighet til bygde omgivelser.
  • Omfatter beskrivelse av metode, analyse av eksisterende systemer og krav i noen EU land, samt Canada.
  • Omfatter også beskrivelse av juridisk rammeverk for offentlige anskaffelser og krav om tilgjengelighet/universell utforming.

Noter

[i] OT.prp.nr.32 (2007-2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling  (plan og bygningsloven) (plandelen). Oslo, 2008

[iii] Miljøverndepartementet, FOR-2005-04-01-276.

[iv] Info-Handicap and the ”Build for All project”: Build for All reference manual. Luxembourg 2006

[v] European Concept for Accessibility: Technical Assistance Manual 2003. Luxembourg 2003