Hjem > ...Jernbaneverkets handlingsplan for universell utforming

Jernbaneverkets handlingsplan for universell utforming

Foto av jernbanestasjon med ledelinjer og kontrastfargerI 2007 laget Jernbaneverket på oppdrag fra Samferdselsdepartementet en handlingsplan for hvordan prinsippene for universell utforming av Jernbaneverkets infrastruktur kan ivaretas. Et sentralt prinsipp var at utvikling av infrastruktur og togmateriell skal ses i sammenheng.

 

Handlingsplanen ble basert på at man gjennomgikk krav til tilgjengelighet og sammenholdt disse med prinsippene for universell utforming. Behovene for tiltak og kostnader ble basert på tidligere utførte beregninger og nye beregninger som ble gjennomført i forbindelse med gjennomgangen. Universell utforming skal etter dette gjennomføres gjennom at:

 

  • Krav til universell utforming legges til grunn ved nybygging og anskaffelser av nytt materiell
  • Det fastsettes en felles plattformhøyde på 76 cm, noe som er i tråd med europeiske anbefalinger
  • Det skal etableres en assistansetjeneste på stasjonene som utføres i regi av Jernbaneverket
  • Informasjon om reisetilbud og tilgjengelighet i reisekjeden skal videreutvikles. (Dette er også i tråd med anbefalingene i Nasjonal Transportplan 2010-2013, se faktaboks om denne)
  • Videre legges det til grunn at det gjennomføres tiltak som sikrer en viss grad av tilgjengelighet før man etablerer universell utforming, med andre ord enn trinnvis tilnærming mot en målsetting om universell utforming. Det vil etter handlingsplanen si at man tar i bruk spesielle hjelpemidler som rullestolsramper og heiser som et mellomstadium, og forutsetter at ved universell utforming av infrastrukturen vil det ikke lenger være behov for dette. Stasjonene skal utvikles etter en bestemt rekkefølge: 1) knutepunktstasjoner i det sentrale Østlandsområdet; 2) øvrige stasjoner i det sentrale Østlandsområdet med flere enn 1000 reisende; 3) knutepunktstasjoner og endepunktstasjoner i det øvrige jernbanenettet; 4) øvrige stasjoner med mer enn 1000 reisende og 5) øvrige stasjoner.
  • Når det gjelder utvikling av togmateriell la jernbaneverket NSBs oppgraderingsplaner til grunn. For en del av togene var det ikke tatt stilling til om man skulle oppgradere eller skifte ut materiellet - oppgraderingstiltakene ville sikre tilgjengelighet ved ombordstigning og tilgang til tilgjengelige toaletter, men ikke gi likeverdig tilgang for alle til andre servicefasiliteter ombord.

Beregningene for investeringsbehov på infrastrukturområdet viste tidligere 2,5 milliarder kroner for tilgjengelighet og 7,8 milliarder for universell utforming. I de nye beregningene lå tallene for universell utforming en del lavere. Det ble derfor i handlingplanen anbefalt at man arbeidet videre for å fastsette fremtidige kostnader ved universell utforming. NSB beregnet at oppgradering i eksisterende tog ville koste 300 millioner kroner for oppgradering til tilgjengelighet - men dette omfattet ikke alle tog pga. usikkerhet om hva som var mulig og fordi man ville vurdere eventuelt å beholde eksisterende tog. Det er ikke mulig å oppgradere eksisterende tog til universell utformingsstandard (gulvhøyde, lik tilgang til ulike servicetiøbud for alle). Det er derfor kun ved utskifting av tog at universell utforming kan oppnås. På det daværende tidspunkt var muligheter og kostnader ikke undersøkt nærmere da handlingsplanen ble lagt frem.