Hjem > ...

Lov om offentlige anskaffelser og krav om universell utforming

Bilde av Norges Lover bok

Lov offentlige anskaffelser

Revidert lov om offentlige anskaffelser ble vedtatt den 30. juni 2006 og trådte i kraft den 1. januar 2007. I lovens § 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø heter det at:

 

”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”

 

I lov om offentlige anskaffelser § 6 og anskaffelsesforskriften del II § 8-3 (1) og del III § 17-3 (1) (se under) stilles det krav om at oppdragsgiveren under planleggingen av anskaffelsen skal ta hensyn til livssykluskostnader, miljømessige konsekvenser og universell utforming av anskaffelsen. Når det gjelder universell utforming av anskaffelser innebærer dette at oppdragsgiveren skal tilrettelegge anskaffelsen slik at den kan benyttes av flest mulige (se f.eks. Marianne H. Dragsten: Håndbok i offentlige anskaffelser, kapittel 10, Oslo 2006).

 

Dette kravet gjelder for planleggingsfasen fordi det er der oppdragsgiver legger føringer for den varen eller tjenesten som skal anskaffes og for å sikre at hensyn til universell utforming får betydning for hele anskaffelsesprosessen, på samme måte som miljøhensyn etc.

 

I anskaffelsesprosessen kan oppdragsgiver ta høyde for universell utforming på flere måter:

 

  • under planleggingsfasen ved definisjon av behov for universell utforming av varen eller tjenesten (ofte er det fornuftig å basere dette på en kartlegging av befolkningen som vil benytte seg av produktet).
  • I kravspesifikasjonene for varen og tjenesten
  • I kravene til leverandør av varen og tjenesten
  • Ved spesifikasjon av hvilke kriterier som kontrakten vil bli delt ut etter, f.eks. at man vil vektlegge universell utforming ved anskaffelsen
  • Ved hvilke vilkår som skal gjelde ved gjennomføringen av kontrakten, f.eks. ved at det fastsettes at leverandøren profilerer universell utforming.

Kravene til bl.a. universell utforming skal være i samsvar med de grunnleggende krav i lov om offentlige anskaffelser § 5, bl.a. at kravene skal baseres på objektive og ikke-diskriminerende kriterier og ikke medføre forskjellsbehandling mellom leverandørene, eller lede til betydelig konkurransevridning. Det skal ikke stilles krav som bare et fåtall leverandører kan oppfylle med mindre det er saklig grunn til å stille slike krav.

 

Disse bestemmelsene er ment som en instruks og det er ikke innført sanksjoner mot overtredelse av bestemmelsene.

 

Universell utforming nevnes i Kapittel 3 Alminnelige regler, § 3-1 (8): “Oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen”.

 

I Kapittel 4 Definisjoner, § 4-1 Generelle definisjoner er universell utforming definert i pkt. l: “universell utforming: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig”.

 

I § 4-3 Standarder og spesifikasjoner poengteres det i pkt. g tekniske spesifikasjoner  pkt. 1 at tekniske spesifikasjoner ved vare- og tjenestekontrakter menes en spesifikasjon fastsatt i et dokument, som fastsetter de egenskaper, ved en vare- eller tjenestekontrakt, som oppdragsgiver krever. Dette omfatter for eksempel kvalitetsnivå, miljøkrav, universell utforming, overensstemmelsesvurdering (…)” etc. Pkt 2 spesifiserer at ved bygge- og anleggskontrakter “omfattes samtlige tekniske forskrifter, herunder slike som fremgår av kunngjøringen, som fastsetter de krevde egenskapene for et materiale, et produkt eller et innkjøp, og hvor disse beskrives slik at de oppfyller kravene til den anvendelse som oppdragsgiver har fastlagt. Disse egenskapene omfatter miljøkrav, universell utforming, overensstemmelsesvurdering (…)” etc.

 

§ 8-3 Krav til ytelsen og bruk av tekniske spesifikasjoner sier i pkt. (1) at: “Anskaffelsen bør spesifiseres ved en behovsspesifikasjon eller angivelse av funksjonskrav. Ved utformingen av kravene skal det legges vekt på livsykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Når det er mulig skal spesifikasjonene utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming”. Det samme står i kapittel 17 Grunnlaget for konkurransen, § 17-3.

 

Lov om offentlige anskaffelser

 

Forskrift om offentlige anskaffelser

“Forskriften skal bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Forskriften skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en formålstjenlig måte” (§1-1 Formål).

 

Forskriften gjelder ved tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- og anleggsarbeider.

 

Forskrift om offentlige anskaffelser

 

 Veiledning til reglene om offentlige anskaffelser

I Veileder til reglene om offentlige anskaffelser defineres universell utforming i henhold til forskriftens § 4-1 bokstav I som ”utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.” Definisjonen omfatter alle typer anskaffelser. Hensikten med universell utforming er å forenkle livet for alle ved å sikre at produkter, kommunikasjonsmidler, bygde omgivelser etc. blir mer anvendelige for flere mennesker, med små eller ingen ekstra kostnader.

 

Det nevnes videre i veilederen at:

 

”etter lovens § 6 og forskriftens § 3-1 åttende ledd skal oppdragsgiver ved planleggingen av anskaffelsen ta hensyn til universell utforming. Ved å ta hensyn til universell utforming allerede når man planlegger anskaffelsen sikres det at universell utforming ivaretas på en best mulig måte med lavest mulig kostnad. Det er opp til den enkelte oppdragsgiver å bestemme hvilke fremgangsmåter eller løsninger som best kan ivareta hensynet til universell utforming.”

 

I tillegg fastsetter forskriftens §§ 8-3 og 17-3 første ledd tredje punktum at de tekniske spesifikasjonene når det er mulig skal utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming.

 

Med andre ord kreves det altså at man i så vel planlegging som i tekniske spesifikasjoner i en anskaffelsesprosess skal ta hensyn til tilgjengelighet og universell utforming. For utdypende veiledning henvises til Deltasenterets veileder Universell utforming i offentlige anskaffelser fra 2006 samt andre av Deltasenterets publikasjoner.

 

Veiledning til reglene om offentlige anskaffelser

 

Skal universell utforming bare tas med under planleggingen ?

Man vil legge merke til at kravet om universell utforming er nevnt i forbindelse med planleggingsfasen av en anskaffelsesprosess.  Men i tildelingsfasen er det i EU lovgivningen åpnet for at man kan fremme «sosiale aspekter» som kriterier i tildeling av kontrakter. Dette kan være ulike målsettinger som gode arbeidsvilkår eller universell utforming. EF traktaten Artikkel 136 pålegger medlemsstatene å ivareta sosiale hensyn, Artikkel 3.2 fastsetter f.eks. grunnleggende prinsipp om likestilling mellom kjønnene. Kristian Dahle Trygstad har diskutert posisjonen til sosiale hensyn i tildelingsfasen i en bok om tildeling av offentlige kontrakter (Kristian D. Trygstad : Tildeling av offentlige kontrakter. Rettslige vurderinger i tildelingsfasen ved offentlige anskaffelser, Oslo 2006) og uttaler der :

 

« I det norske regelverket er det også i anskl § 6 uttrykkelig påpekt at tilgjengelighet for alle brukergrupper, såkalt universell utforming, skal tilstrebes i anskaffelsespolitikken. » Videre skriver han : « Sosiale hensyn er imidlertid ikke nevnt blat de opplistede kriteriene i anskaffelsesdirektivet art. 53.1 bokstav a). Dette utelukker som tidligere nevnt ikke at sosiale aspekter kan premieres i tildelingsfasen, men det kan være et signal om at andre faser er mer egnet til å fremme slike forhold. En mulig årsak til at tildelingsfasen ikke har vært ansett egnet til å fremme de sosiale aspektene, er vilkåret om tilknytning til kontrastgjenstanden.

 

Det er ikke utelukket at sosiale hensyn kan oppfylle dette tilknytningsvilkåret. Et eksempel på et sosialt hensyn som trolig kan fremmes gjennom tildelingskriteriene, er det nettopp nevnte ønsket om universell utforming (min understrekning). I teknisk forskrift pålegges oppdragsgiver å oppfylle enkelte minstekrav i forhold til tilrettelegging for bevegelseshemmede. Tilbudene må følgelig tilfredsstille disse kravene. Spørsmålet om hensynet til funksjonshemmede kan fremmes i tildelingsfasen, er derfor bare aktuelt der oppdragsgiver ønsker en tilretteleggelse ut over det som følger av teknisk forskrift. En tilgjengeliggjøring ut over det som følger av forskriften vil ha innvirkning på de kvalitative sidene ved tilbudene, og hensynet kan følgelig fremmes i tråd med kravet om tilknytning til leveransen. » Det skal her bemerkes at teknisk forskrift fra 2010 går lenger enn den forskrift det her refereres til når det gjelder konkrete krav om universell utforming.

 

Videre : « I mange tilfeller vil imidlertid spesifikasjonsfasen være det mest hensiktsmessige stedet å fremme slike hensyn (...) da oppdragsgiver enkelte ganger mangler den nødvendige oversikten til å fastsette slike spesifikasjoner, er det likevel ikke helt upraktisk at hensynet til tilgjengelighet ønskes fremmet gjennom tildelingskriteriene. »

 

Det er altså ikke et problem å ta opp krav om universell utforming utenom planleggingsfasen og kravspesifikasjonen. Veilederen i universell utforming innen offentlige anskaffelser fra Deltasenteret (Deltasenteret : Universell utforming i offentlige anskaffelser, Oslo 2006) poengterer at krav om universell utforming bør følges opp i hele anskaffelsesprosessen, fra planlegging og kravspesifikasjon via bedømmelse av tilbud og forhandlinger til kontraktsinngåelse og evaluering, for å sikre at de varer og tjenester som er levert faktisk tilfredsstiller kriteriene man stilte for universell utforming.