Hjem > ...Offentlige anskaffelser og universell utforming

Offentlige anskaffelser og universell utforming

Om lov om offentlige anskaffelserForside Lov om offentlige anskaffelser

 Revidert lov om offentlige anskaffelser ble vedtatt den 30. juni 2006 og trådte i kraft den 1. januar 2007. I lovens § 6 Livssykluskostnader, universell utforming og miljø heter det at:

”Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”

 I Veileder til reglene om offentlige anskaffelser defineres universell utforming i henhold til forskriftens § 4-1 bokstav I som ”utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.” Definisjonen omfatter alle typer anskaffelser. Hensikten med universell utforming er å forenkle livet for alle ved å sikre at produkter, kommunikasjonsmidler, bygde omgivelser etc. blir mer anvendelige for flere mennesker, med små eller ingen ekstra kostnader.

 

Det nevnes videre i veilederen at:

"etter lovens § 6 og forskriftens § 3-1 åttende ledd skal oppdragsgiver ved planleggingen av anskaffelsen ta hensyn til universell utforming. Ved å ta hensyn til universell utforming allerede når man planlegger anskaffelsen sikres det at universell utforming ivaretas på en best mulig måte med lavest mulig kostnad. Det er opp til den enkelte oppdragsgiver å bestemme hvilke fremgangsmåter eller løsninger som best kan ivareta hensynet til universell utforming.”

 I tillegg fastsetter forskriftens §§ 8-3 og 17-3 første ledd tredje punktum at de tekniske spesifikasjonene når det er mulig skal utformes slik at det tas hensyn til kriterier for tilgjengelighet for funksjonshemmede og universell utforming.

Med andre ord kreves det altså at man i så vel planlegging som i tekniske spesifikasjoner i en anskaffelsesprosess skal ta hensyn til tilgjengelighet og universell utforming. For utdypende veiledning henvises til Deltasenterets veileder Universell utforming i offentlige anskaffelser fra 2006 samt andre av Deltasenterets publikasjoner.

 

Les mer: http://www.lovdata.no/all/nl-19990716-069.html

 

Eksempel på bruk av offentlige anskaffelser som verktøy for universell utforming: Hordaland 

Hordaland fylkeskommune har iverksatt en strategi for bruk av offentlige anskaffelser for å sikre bedre utbredelse av universell utforming. Miljøverndepartementet ga tilskudd til prosjektet ”Universell utforming i offentlige anskaffelser" og midlene ble øremerket arbeid med universell utforming knyttet til offentlige innkjøp. Det er etablert et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og pilotkommunene Time / Klepp.  Målet for prosjektet er å lage en verktøykasse for innkjøpere i offentlig sektor for at de skal kunne oppfylle kravet i norsk lov om offentlige anskaffelser om at man skal ta hensyn til universell utforming i planlegging og spesifikasjon av slike anskaffelser. I verktøykassen skal innkjøpere kunne finne råd om hvordan de skal gjennomføre dette i praksis, herunder krav, kriterier og formuleringer som lett kan tas inn i konkurransegrunnlaget og rettlede innkjøpersiden i hva universell utforming innebærer i de enkelte tilfeller.

 

Hvorfor benytte offentlige anskaffelser som verktøy?

Offentlige innkjøp utgjør en ikke ubetydelig del av et lands bruttonasjonalprodukt. I Norge alene foretas det offentlige innkjøp for ca 300 milliarder kroner årlig. Bestillinger fra det offentlige på alt fra bygninger og transportmidler til datamaskiner, ulike tjenester og telefoner er viktige for produsentene av disse varene og tjenestene. Det offentlige er derfor i en posisjon som gir anledning til å legge føringer på utforming og innhold av disse produktene. Lenge har krav om miljøvennlighet vært en kjent form for føring fra det offentliges side. 

 

I 2004 la EU frem et forslag til revidert direktiv om offentlige anskaffelser[i]. Det er EUs regelverk som styrer offentlige anskaffelser i EØS-området for å sikre like konkurransevilkår overalt, og påvirker derfor også norsk lovgivning. I forslaget til direktiv ble det nå åpnet for at medlemslandene kunne ta såkalte sosiale hensyn ved utlysninger av offentlige innkjøp, ved siden av de miljømessige. Bl.a. ble sosiale hensyn tolket som at man skulle kreve universell utforming av varer og tjenester, som skulle spesifiseres i de tekniske tilleggene til anbudene. 

 

Det nåværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet fulgte opp saken med et lovforslag i april 2005 der man i § 6 krever at ”statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.” En likelydende bestemmelse er tatt inn i forskriftens del I under grunnleggende prinsipper, for å tydeliggjøre kravet. Loven og forskriftene har lagt plikten til planleggingsfasen av en offentlig anskaffelsesprosess fordi det er i denne fasen at bestilleren kan best ivareta hensynet til universell utforming og vurdere hvilke hensyn og funksjoner anskaffelsen skal oppfylle. Norge har dermed vært mer spesifikk i sitt krav om å ta hensyn til universell utforming ved utarbeidelsen av tekniske spesifikasjoner. Dette vil ha betydning for anskaffelser av så vel rullende materiell som infrastruktur, bygninger, holdeplasser og stasjoner, informasjons- og kommunikasjonsmateriell og tilknyttede tjenester. Den norske loven trådte i kraft 1. januar 2007. 

 

Ikke minst anser så vel EU som norske myndigheter og interesseorganisasjoner at bruk av krav om universell utforming som klausul for inngåelse av kontrakter vil kunne bidra til å sikre tilgjengelige varer og tjenester for alle, og bidra til å bevisstgjøre så vel leverandør- som bestillersiden om betydningen av å tenke tilgjengelighet i alt fra planlegging til design. Derfor har EU senere satt i gang et arbeid med å få en standard for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som skal benyttes i offentlige anskaffelser i EØS området.

Med universell utforming menes i den norske lovens sammenheng utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dette har også slått igjennom i den senere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

 

Hvordan kreve universell utforming i offentlige anskaffelser?

Prosessen rundt offentlige anskaffelser består av flere faser: planlegging, spesifikasjoner, markedssøk, kunngjøring, evaluering av tilbud, forhandlinger, kontraktsinngåelse og oppfølging. I alle disse fasene er det viktig å være bevisst på inkluderingen av prinsippet om universell utforming i arbeidet med å utforme og evaluere kriteriene for tildeling av kontrakt. Som den nye norske loven antyder, er planleggingsfasen særlig viktig. For det første må innkjøper fastsette overordnete mål som en basis for konkrete og operative målsettinger forut for anskaffelsene. Det er i tillegg nødvendig å ha god kjennskap til befolkningen som vil bli berørt av anskaffelsen og på hvilken måte de vil bli berørt. På den annen side skal man heller ikke overdrive vektleggelse på antall brukere som blir berørt – det viktige er at man beregner om det oppnås universell utforming ved anskaffelsen eller avdekke hvorvidt anskaffelsen kan ha eventuelle diskriminerende effekter.  For det tredje bør innkjøpere utvikle en metodikk for å ta hensyn til ulike grupper av befolkningen og for konsekvensutredning med henblikk på at de berørte gruppene ikke er homogene men har ulik funksjonsevne, bakgrunn etc. Endelig bør man sikre brukermedvirkning fra de forskjellige befolkningsgruppene som berøres av anskaffelsen. 

 

Universell utforming gjelder mange områder der offentlige anskaffelser spiller en sentral rolle i markedet. Når det gjelder anskaffelser av bygg og uteområder er det for eksempel viktig å legge vekt på tilgjengelighet ikke bare i inngangspartiet men også i de indre deler av bygget der publikum skal oppholde seg [ii]. Ved anskaffelse av offentlig transport og infrastruktur knyttet til denne er det viktig å planlegge i forhold til hele reisekjeden, fra planlegging av turen til ankomst og tilbake til utgangspunktet. Dette omfatter foruten tilgangen til selve transportmidlet tilgjengelig informasjon på f.eks. operatørselskapenes hjemmesider, tilgjengelige holdeplasser og stasjoner, og endelig at det skal gis sanntidsinformasjon om kjøretøyet befinner seg underveis på turen.

 

Konklusjon

Universell utforming eller design for all er et begrep som for økt utbredelse både politisk og i samfunnet forøvrig. I revidert Plan og bygningslovgivning vil også dette prinsippet spille en viktig rolle. 

 

Informasjon om det reelle innholdet i dette begrepet, både for å øke bevisstheten hos bestillere og leverandører, og gi eksempler på god praksis når det gjelder bruken av dette, er derfor nødvendig. I fremtiden vil det være behov for å holde flere kurs og konferanser for å informere om dette ikke minst for å sikre at universell utforming faktisk kan fylle rollen som et viktig verktøy for et samfunn tilgjengelig for alle.

[i] Direktiv 2004/18/EC

[ii] Se f.eks. Bygg for alle – Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder”, Statens bygningstekniske etat/Husbanken, Oslo 2004