Hjem > ...Standardisering som verktøy for universell utforming

Standardisering som verktøy for universell utforming

I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid et av de viktigste verktøy. Det er gjennom standarder for varer og tjenester at man konkret kan anvise hva som skal legges i begrepet universell utforming i de enkelte tilfeller.

 

Målet for å se universell utforming i sammenheng med standardisering er at universell utforming skal være en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service.
På nasjonalt nivå i Norge er de viktigste tiltakene utarbeidelse av en handlingsplan for hvordan standarder kan fremme prinsippene om universell utforming, og hvordan man kan gjennomføre universell utforming i konkrete standardiseringsprosjekter, på områder som bygg, transport, tjenester, uteområder og IKT. Videre driver Standard Norge tiltak innen informasjon og opplæring.

 

Forside ISO Guide 71Guide 71

På internasjonalt nivå er det særlig ISO og CEN som arbeider med universell utforming gjennom generelle veiledninger (Guide 71/Guide 6) til standardiseringskomiteene, og spesielt på områdene IKT, transport og bygg. Guide 71 – i Europa kalt CEN/CENELEC Guide 6 - var ment å være en del av det overordnete rammeverket som standardiseringsorganisasjonene kan bruke i sitt arbeid for å støtte behovet for mer tilgjengelige varer og tjenester. Det identifiserer problemområder som det skal tas hensyn til ved utarbeidelsen av standarder slik at standarder normalt ikke bør begrense utformingen. Den er beregnet på de som er involvert i utarbeidelse og revisjon av internasjonale standarder, men inneholder også informasjon som kan benyttes av for eksempel produsenter, designere, tjenesteytere og utdanningspersonell. Guide 71 er oversatt til norsk og inneholder:

 

  • Beskrivelse av en prosess der behovene til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne kan tas hensyn til ved utarbeidelse av standarder
  • Tabeller som sammenholder standardenes avsnitt med de faktorer som skal være vurdert av de som skriver standardene, for å sikre at alle evner blir tatt hensyn til
  • Gir beskrivelser av kroppsfunksjoner eller menneskelige evner og de praktiske konsekvensene av funksjonsnedsettelser
  • En liste med kilder som forfattere av standarder kan bruke til å finne frem til mer detaljert og spesifikt veiledningsmateriale

 Når det gjelder akustikk er det i punkt 8.20 Akustikk tatt opp at man ved å ta hensyn til akustisk utforming kan sikre at miljøet er egnet for god verbal kommunikasjon med lav bakgrunnsstøy, lav etterklang og høy kvalitetsforsterkning. Forsterkning og justering bør bygges inn i lydutstyr og det må være tilgjenglige kommunikasjonssystemer, som induksjonssløyfer, infrarøde systemer eler radiosystemer.

 

Standard Norge arbeider nå med en sjekkliste for bruk i alle standardiseringskomiteer for å vurdere inkorporering av universell utforming i deres standarder.

 

I tillegg har den europeiske konsumentorganisasjonen ANEC en egen arbeidsgruppe på området universell utforming, som arbeider for at dette prinsippet integreres i internasjonalt standardiseringsarbeid.

 

Tilgjengelighet til bygninger m.v.

 

Internasjonalt

På internasjonalt plan er universell utforming aktuelt i forbindelse med flere standarder og retningslinjer:

 

ISO/TC 59/SC 16 N N63 Building construction – Accessibility and usability of the built environment

Dette er et forslag til standard som er på høring. Den tar opp så vel det akustiske miljøet som behovet for god belysning, detaljkrav til uteareal rundt arbeids- og publikumsbygg, krav til ramper, gelendre, snuområder, heiser etc. Det gis spesifiserte krav til auditorier, konserthaller, sportsarenaer mv., barer, restauranter og utesteder og for eksempel soverom i hoteller, fasiliteter for førerhunder og hjelpehunder og krav til brannalarmer og nødutganger. Dokumentet tar også opp tegn og skilting.

 

ISO/TR 22411 Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities

Dette er ikke en standard men en teknisk rapport knyttet til ISO/IEC Guide 71. Punkt 8.9 tar opp auditive varsler og faren for hørselshemmede dersom lydnivået ikke er godt nok. Lydpressnivået er avgjørende i bråkete omgivelser (forskjellen mellom signalet og forstyrrende lyder).

 

Nasjonalt

På nasjonalt plan er universell utforming aktuell i forbindelse med flere norske standarder (NS):

 

    NS 11001 Universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder
    Disse standarderdenegjelder universell utforming av bygninger og tilliggende uteområder, herunder publikumsbygg og boliger. Det er gitt ut to standarder: Del 1 Arbeidsbygg/publikumsbygg og Del 2 Boliger.

De retter seg primært til de prosjekterende i en byggesak men også til tiltakshavere og kommuner. Kravene i standardene skal kunne benyttes som grunnlag i kontrakter mellom parter eller som referansegrunnlag i reguleringsvedtekter.

 

Del 1 Arbeidsbygg og publikumsbygg: Denne standarden beskriver de enkelte utfordringene overfor kategorier av personer med nedsatt funksjonsevne. Den går videre i detalj på hvilke krav til bygninger og uteområder som skal stilles, bl.a. for atkomstvei, parkeringsplasser for funksjonshemmede, dører, toalett og dusjer, møterom, heisinnredning, retningsvisere og annen informasjon, belysning, materialbruk og akustikk.

  

Del 2 Boliger har planleggere og prosjekterende som målgruppe og omfatter universell utforming av boliger og tilliggende uteområder. Den omfatter alle typer boliger med tilliggende uteområder og gir på samme måte som del 1 en definisjon og beskrivelse av ulike typer nedsatt funksjonsevne og deres utfordringer. Den gir tekniske standarder for betjeningshøyde for eksempel for postkasser og avfallshåndtering, parkeringsplasser, inneklima, boder og balkonger, trapper i fellesarealer heiser og løfteplattformer, materialbruk og andre områder som er typisk for boliger.

 

NS 11010:2011 Tilgjengelige reiselivsmål - Registrering av prioriterte krav og anbefalinger 
Denne standarden angir krav til tilgjengelighet for registrering i eksisterende virksomheter for bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, astmatikere og allergikere. Standarden gir i tillegg anbefalinger slik at virksomheter ytterligere kan øke kvaliteten for de fire brukergruppene.  

  •  
  •  NS 8175:2008 Lydforhold i bygninger – lydklasser for ulike bygningstyperStandarden brukes til å dokumentere at lydkrav i plan- og bygningsloven er oppfylt. Denne standarden tar opp lydforhold, lydisolasjon, etterklang etc. i boliger, skoler og undervisningsbygg, barnehager, sykehus og pleieinstitusjoner, overnattingssteder og kontorer. Denne standarden skiller ikke mellom personer med nedsatt funksjonsevne og andre når det gjelder kravene til bygninger.
  • NS 3041 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer
    Dette arbeidet omfatter utforming, plassering og lesbarhet ved bruk av innendørs og utendørs skilt. En ny utgave kom våren 2007, med krav til: generell informasjon, materialbruk, form og farge, språk og versalhøyde. Det omfatter også oversikt over skilttyper, herunder krav og råd på området.

NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder - krav og anfefalinger
Denne standarden stiller krav og gir anbefalinger om universell utforming av opparbeidete uteområder. Målgruppen for standarden er tiltakshavere, planleggere, prosjekterende og utførende. I tillegg vil den være nyttig for forvaltere, ulike fagmiljøer og brukergrupper. Standarden kan også anvendes på andre uteområder enn dem som er spesielt nevnt i standarden. Den omfatter krav til planlegging og utførelse og fokuserer på egnede tiltak, elementer og utstyr, inkludert merking og informasjon, slik at uteområdene kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig.

 

IKT og standardisering

På dette området er internasjonal standardisering sentralt. På internasjonalt plan er ISO/IEC JTC1 SWG-A en felles standardiseringskomité som står for det meste av internasjonal standardisering innen IKT. Gruppen skal sikre at standarder er tilgjengelige ved å samle brukerbehov, publisere liste over alle standardiseringsarbeider innen tilgjengelighet, identifisere områder det dette ikke er adressert og sørge for spredning til alle interesserte parter.

CEN, CENELEC og ETSI

I Europa utga Europakommisjonen ut Mandat 376 til standardiseringsorganene. Et resultat av dette var opprettelsen i 2007 av CEN BT/WG 185 som arbeider med europeisk standard for universell utforming av IKT med henblikk på offentlige anskaffelser. Fase 1 av arbeidet er avsluttet og omfattet kartlegging av standardiseringsarbeid og eksisterende standarder i de europeiske landene, fase 2 starter innen jul 2008 og skal omfatte utarbeidelse av en felles europeisk standard.

 

ISO

15. juni kom ISO/IEC TR 29138-1 Information technology – Accessibility considerations for people with disabilities ut i tre deler:

 

  • User needs summary
  • Standards inventory
  • Guidance on user needs mapping

 

Andre komiteer på dette omfatter :
IEC TC 100 Audio, Video and Multimedia Systems and Equipment. Tar opp tilpasning av utstyr til brukerne. De har en egen webside: http://tc100.iec.ch/index_tc100.html.


Standard Norge har komitéansvaret for den internasjonale komitéen ISO/IEC JTC1 SC36 IT for Learning, Education and Training. En av arbeidsgruppene tar seg av forhold rundt kultur, språk og funksjon (ledes av Erlend Øverby) og har blant annet gitt ut en serie i ISO/IEC 24751-1, -2 & -3 (ITLET – Individualized adaptability and  accessibility in e-learning, education and training)

 

Andre prosjekter innen standardisering omfatter:


• Kartlegging av standarder i reisekjeden – fra informasjon via infrastruktur til transportmidlene
• Ledelinjer for blinde og svaksynte
• Smarthustjenester – selvbetjenings- og teknologi for mestring av omgivelsene
• Sertifisering av tilgjengelighet til innhold av web sider – standardkrav
• E-Læringsmetodikk – standarder for læringsteknologi
• Selvbetjeningsautomater – billettautomater, minibanker etc.
• Forutsigbar web – oppbygging og innhold på Internett og tilgjengelighetskrav
• Universell utforming i forvaltningsstandarder (IKT) – om krav til universell utforming innen elektronisk forvaltning
• Bruk av standarder i forhold til offentlige anskaffelser (se avsnitt under)
• IKT og bygg (nytt mandat fra EU/EFTA) – et nytt område som tar opp krav til tilgjengelig IKT på området bygninger (for eksempel til heiser, informasjonsteknologi og annet)

Standardisering og forholdet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

I forarbeidene i Ot.prp.44 (2007-2008 ) til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trer i kraft 1.1. 2009, er standardisering nevnt flere steder. Dette gjelder bl.a. bruk av fagterminologi. For at man skal kunne gjennomføre at det blir stilt krav om universell utforming er det viktig at så vel myndigheter som andre har konkrete standarder å referere til. Det poengteres at standardisering viktig for universell utforming av bl.a. informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Videre oppfordres det til at Standard Norge skal utføre arbeidet for universell utforming i samarbeid med organisasjonene av funksjonshemmede og tjenesteleverandørene.

 

Det er også viktig at standardiseringsarbeidet utføres på internasjonalt nivå, fordi meget av det utstyret som brukes er produsert i andre land enn Norge, og for å sikre interoperabilitet med for eksempel tekniske hjelpemidler. Det er derfor også viktig at norske eksperter tar del i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Det må i forbindelse med fastsettelse av krav til universell utforming foretas nærmere avveininger av nivået for kravene i standardiseringsarbeidet og ved fastsettelsen av kravnivået i forskrifter.

 

Standardisering og lov om offentlige anskaffelser
Alt fra et tidlig stadium var det etterspørsel etter å kunne vise til konkrete standarder for at innkjøpersiden lettere kunne stille konkrete krav om universell utforming.

  

Loven om offentlige anskaffelser bygger på to EU direktiv og trådte i kraft 1.1. 2007. § 6 i den norske loven krever at


”statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”
I forskriften til loven, kap. 4, § 4-1 definerer man universell utforming som
”utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig”.
I § 3-1 Grunnleggende krav for alle anskaffelser, pkt 8 står det at
”Oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen”.

Fordi det offentlige utgjør en så vidt stor markedsmakt viser erfaringer fra andre land at jo mer konkrete krav om universell utforming som stilles, med tilhørende referanser til standarder, desto lettere er det å spre kunnskap om og forståelse av dette prinsippet hos industrien og leverandørene av varer og tjenester.

 

Om standardisering i Europa

Mandater er Europakommisjonens viktigste verktøy for å understøtte EUs politikk og lovgivning gjennom standardisering. Mandatene gis til de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI.

 

Mens lovfestede standarder er fastsatt av de føderale myndighetene i USA og har bidratt meget til å gjennomføre Americans with Disabilities Act (den amerikanske antidiskrimineringsloven) må man i Europa benytte seg av et system der mandater foreslås gjennom en omfattende konsultasjonsprosess. Her deltar mange og før mandatet sendes til standardiseringsorganene sendes de til en permanent komité (Standing Committee) som er satt sammen av representantene for EUs medlemsland. Når de tre standardiseringsorganene, som er uavhengige organisasjoner, mottar mandater fra EU, kan de nekte å følge dem opp dersom de ikke mener at standarder kan produseres på angjeldende område. Dette skjer meget sjelden pga. den uformelle forutgående prosessen. Men det er viktig å huske at selv om en standard er utviklet ut fra et EU-mandat og til støtte for EU-lovgivning, er den likevel frivillig å benytte.

 

Mandater som er utarbeidet av CEN, CENELEC og ETSI på grunnlag av et mandat fra Europakommisjonen kalles harmoniserte standarder. De er utviklet etter en åpen prosess under fullt innsyn og bygget på konsensus fra alle berørte parter. Når man følger harmoniserte standarder som er referert til i EF-Tidende (Official Journal) og tatt inn som nasjonal standard, har man sikkerhet for at man også etterfølger kravene i EUs direktiver. Produsenter kan imidlertid også benytte andre tekniske løsninger som tilfredsstiller de grunnleggende kravene i hvert tilfelle.

 

(Når det gjelder Ny Metode Direktiver innebærer overholdelse av harmoniserte standarder at man overholder kravene til CE-merking. Hvis et produkt faller inn under et Ny Metode Direktiv kreves det CE merking for at det skal kunne markedsføres i EU).

 

Mandat 376 om IKT og offentlige anskaffelser

Europakommisjonen anser offentlige anskaffelser som et viktig virkemiddel for politikk og praksis som skal gjøre informasjonssamfunnet og IKT mer tilgjengelig for alle.  Dette ble bl.a. uttrykt i en Meddelelse fra 2005. Samme år ble Mandat 376 sendt til standardiseringsorganene CEN, CENELEC og ETSI for å finne frem til felles europeiske krav til universell utforming av IKT med henblikk på offentlige anskaffelser.  Mandatet kan lastes ned fra

 

http://ec.europa.eu/information_society/activities/einclusion/archive/deploy/pubproc/eso-m376/a_documents/m376_en.pdf.

 

Mandatet var delt inn i to faser:

 

Fase 1: Utarbeide en oversikt over eksisterende tilgjengelighetskrav eller kartlegge mangel på slike i medlemslandene når det gjelder IKT produkter; oversikt over eksisterende standarder for oppfyllelse av tekniske spesifikasjoner og tildelingskriterier, samt en rapport om opplegg for konformitetskontroll i landene.

 

Fase 2: Utarbeide en europeisk standard (EN) for tilgjengelighetskrav innen IKT som skal brukes som tekniske spesifikasjoner, og en teknisk rapport (TR) som skal liste opp eksisterende tekniske standarder; retningslinjer for tildelingskriterier innen offentlige anskaffelser og annet støttemateriell, samt en gratis on-line verktøykasse.

 

Etter at standardiseringsorganisasjonene hadde akseptert mandatet ble det satt ned en arbeidsgruppe, CEN/BT WG 185, som gjennomførte Fase 1. Rapportene er nå ferdige og man er i gang med å iverksette Fase 2. Et forslag til forretningsplan for Fase 2 er lagt frem og man diskuterer om det skal settes opp en felles arbeidsgruppe for Fase 2 med CEN, CENELEC og ETSI samt en teknisk komité (TC) til å koordinere arbeidet. Målet er å lage en felles europeisk standard. To spesielle arbeidsgrupper skal utarbeide forslag til standarden og arbeidet skal koordineres mellom de tre standardiseringsorganene.

 

Mandat 420

Også dette mandatet var rettet til de tre organene CEN, CENELEC og ETSI og dreier seg om standarder for å bedre tilgjengelighet til bygninger i sammenheng med offentlige anskaffelser. Målet for mandatet er å gjøre det lettere i offentlige anskaffelsesprosesser av bygg og utearealer å sikre universell utforming gjennom at man får et sett av felles, europeiske tilgjengelighetskrav samt et sett av tekniske data ut fra hvilke man kan stille konkrete krav for å oppnå målet om universell utforming. I tillegg vil man etablere en mekanisme slik at offentlige innkjøpere kan ha tilgang til et online verktøyskrin og dermed gjøre det lettere å stille krav i innkjøpsprosessen.

 

Mandat 420 kan lastes ned fra http://cms.horus.be/files/99909/MediaArchive/M420%20Mandate%20Access%20Built%20Environment.pdf.

 

Mandatet dekker offentlige bygninger, offentlige uteområder, parkeringsplasser, veier, skoler, hospitaler, sportsfasiliteter og andre. Det omfatter også transportfasiliteter, som lufthavner, tog- og bussterminaler og havner. Arbeidet må også sørge for at det tas spesielt hensyn til nødutganger og tilgjengelighet ved behov for evakuering. Man skal fra standardiseringsorganenes side ta høyde for EU lovgivning på de relevante områdene mandatet tar opp, for eksempel på transportområdet. Der slik lovgivning eksisterer skal standardiseringsorganene sørge for at standardene tar tilstrekkelig hensyn til angjeldende direktiver.

 

Det skal også under dette mandatet lages en oversikt over funksjonelle krav og tekniske spesifikasjoner i medlemslandene, og man skal vurdere oppdraget med henblikk på hele gruppen av personer med nedsatt funksjonsevne og alderrelaterte funksjonsnedsettelser. Kommisjonen ønsker også at arbeidet ses i sammenheng med virksomhetene under Mandat 376.

 

Fase 1 vil bestå av å lage en oversikt over europeiske og internasjonale tilgjengelighetsstandarder på området bygg og uteområder. Denne oversikten skal omfatte en teknisk rapport med eksisterende standarder, regelverk for byggevirksomhet, tekniske reguleringer og retningslinjer; en analyse av hvilke reguleringer og retningslinjer som mangler når det gjelder universell utforming på området; samt et forslag til et arbeidsprogram for standardisering for utvikling av to europeiske standarder:

 

  • En europeisk standard som inneholder et sett av funksjonelle europeiske tilgjengelighetskrav for bygg og uteområder, som skiller mellom utforming og produkter som skal brukes enten som tekniske spesifikasjoner eller som kriterier for tildeling av offentlige kontrakter (under lovverket for offentlige anskaffelser)
  • En Europeisk standard/tekniske spesifikasjoner som beskriver tekniske minimumskrav for å oppfylle de generelle kravene.

 

Som for Mandat M376 skal det også utarbeides en annen rapport med en analyse av eksisterende opplegg for konformitetskontroll i landene, når det gjelder bygninger og produkter og om de tilfredsstiller krav til universell utforming. 

 

Fase 2 består av utvikling av felles europeiske standarder og en verktøykasse med veiledning for innkjøpere. Standardene skal være som beskrevet over. I tillegg skal innholdet av disse to standardene være tilgjengelige i den beskrevede online verktøykassen og gi klare og lettfattelige retningslinjer for innkjøpere.

 

Hvilken virkning vil mandatene ha?

 Som det er nevnt innledningsvis, er standarder som følger av et mandat fortsatt frivillige å bruke, så lenge produsentene oppfyller de generelle kravene om universell utforming som stilles i EUs forskjellige direktiver. Når det er sagt vil det være en betydelig hjelp for både innkjøper- og tilbydersiden i offentlige anskaffelsesprosesser å kunne henvise til et sett av konkrete standarder for hva som faktisk utgjør universell utforming av IKT, bygg og uteområder.  Erfaringer fra Norge viser hvilken stor betydning standarder har for byggenæringen generelt og dette vil ikke minst være tilfellet nå plan- og bygningslovens nye forskrifter trer i kraft fra 2010. Også innen IKT vil nye standarder gjøre det meget lettere enn i dag å stille krav til universell utforming fra tilbyderne, under henvisning til konkrete, europeiske standarder.

 

I tillegg kommer at mandatene fra EU virker bevisstgjørende overfor standardiseringsorganene selv, når det gjelder å tenke aktivt på standarder for universell utforming. Det er gått flere år siden utgivelsen av ISO/IEC Guide 71/CEN/CENELEC Guide 6, uten at dette har hatt stor effekt på de internasjonale standardiseringsgruppenes inkorporering av universell utforming i generell standardisering. Da vil utarbeidelsen av spesielle standarder kunne ha en sideeffekt også på annet standardiseringsarbeid. Først og fremst vil EUs mandater være et bidrag til å nå målet om et tilgjengelig samfunn for alle i Europa. Men dette krever gode standarder bygget på hele bredden av brukerbehov og på at de brukes aktivt av så vel myndighetene som tilbydersiden i de offentlige anskaffelsesprosessene.