Hjem > ...

Forslag til ny Nasjonal transportplan 2018-2029- omtale av universell utforming

29. februar 2016 la regjeringen frem forslag til ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2018-2029. Som tidligere omtales universell utforming i et eget kapittel og i henvisninger under de enkelte transportaktørenes områder.

I hovedkapitlet om universell utforming i planen fremheves det at «for at hele transportsystemet skal holde en tilfredsstillende standard er det nødvendig å oppgradere eksisterende infrastruktur, og sørge for bedre overganger mellom transportformene».

Det vises også til beregninger som viser at tiltak for universell utforming er positive for samfunnet som helhet, for eksempel tiltak for busser og holdeplasser (NTP henviser her til en rapport fra Vista utredning og WSP Analyse og Strategi: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/uurapportveileder.pdf).

Tiltak

Av tiltak som nevnes er:

  • Avinors kartlegging av sine lufthavner i samarbeid med Luftfartstilsynet
  • Statens vegvesens oppgradering av holdeplasser, kollektivknutepunkt og fergesamband med tilhørende gangatkomster
  • Jernbaneverket med nye stasjoner og knutepunkter som bygges med universell utforming som standard
  • Samarbeid mellom transportetatene og andre aktører som kommuner, fylkeskommuner og transportører

Flytransport

Lufthavnene omtales som godt ivaretatt når det gjelder universell utforming, nye byggeprosjekter følger nye forskrifter, mens de eldre lufthavnene er basert på tidligere regelverk. Det nevnes spesielt at assistansetjenester vil bidra til «verdig tilgang til lufthavnene».

Togtransport

For tog- så vel som veitransport nevnes det at forventet passasjervekst kreves det tilpasset dimensjonering av stasjoner, holdeplasser og knutepunkter for å sikre framkommelighet, sikkerhet og attraktivitet. Alternative innganger anses som viktig. I løpet av 2016 meldes det at 119 av i alt 338 stasjoner skal oppfylle kravene til tilgjengelighet, av disse skal 25 stasjoner være universelt utformet. Det står også at «foreslåtte stasjons- og knutepunkttiltak gir en endring i antall på- og avstigninger som foregår på universelt utformede stasjoner fra fire prosent i 2016 til 73 prosent i 2030. Antall stasjoner som er universelt utformet vil da øke fra 25 til 63. Ved utløpet av planperioden vil samtlige jernbanestasjoner ha et universelt utformet informasjonssystem.»

Andre faktorer som tas opp er vinterdrift og krav til riktig plattformhøyde; det nevnes at på stasjoner i Oslo som ikke tilfredsstiller krav til universell utforming forårsaker mangelfull tilrettelegging for rullestol 12 % av forsinkelsene, samtidig som det er en økning i antall rullestolbrukere på togene.

Det fokuseres på at universell utforming av stasjoner er viktig «for at jernbanen skal framstå som et konkurransedyktig transportmiddel. Transportørene tilrår derfor en betydelig satsing på jernbanens programområder».

Veitransport

Det beregnes at det er nødvendig med oppgradering av 3 300 stoppesteder og 80 kollektivknutepunkter. Kostnader er beregnet til 3 milliarder kroner for stoppesteder og 1,5 milliarder kroner for kollektivknutepunkter. Noe av disse utgiftene er relatert til universell utforming, som opphøyning av plattform for trinnfri påstigning, taktile ledelinjer og godt synlig informasjon. Det er også registrert behov for 700 nye holdeplasser og 35 nye knutepunkter frem mot 2050 til en kostnad av 1 100 millioner kroner. 65 % av holdeplassene ligger utenfor byer og tettsteder. Det meldes at tiltak for kollektivtransport og universell utforming har høy prioritet i de ni største byområdene, men at det også er store behov i andre byområder som må dekkes innen programområdet for riksvei. Det foreslås 2,6 milliarder kroner som basisramme. Dette er vesentlig høyere enn tidligere men ikke nok til å oppnå mål om universell utforming av reisekjeden på riksveinettet utenom de ni byområdene.

Det foreslås 2,6 milliarder kroner til kollektivtrafikktiltak og universell utforming i basisrammen, i tillegg kommer utgifter til investeringsprosjekter og bymiljøavtaler, samt behov for oppgradering av kommunale veinett.

Når det gjelder bymiljøavtaler foreslås det en basisramme på 33, milliarder kroner, herunder til en egen ramme som kan benyttes til tiltak for bl.a. kollektivtransport og universell utforming på riks-, fylkes- og kommunale veier der tiltakene konkretiseres i en samarbeidsprosess med byområdene og det statlige bidraget forutsetter fylkeskommunale bidrag og bompenger.

Statens vegvesen har ikke prioriteringslister for programområdets tiltak, men for perioden 2018-2021 planlegges det å foreta en detaljert strekningsvis gjennomgang for å kunne prioritere prosjektene.

Når det gjelder riksveiferger vises det til at krav om universell utforming av disse er skjerpet de siste årene. Statens vegvesen kartlegger status for kaianleggene, spesielt oppstillingsplasser for biler for forflytningshemmede, samt tilkomst for gående til ferger.  

Generelt vises det også for alle sektorer til at forbedret informasjon rundt reisene er nødvendig.

Nasjonal transportplan blir sendt på høring til fylkeskommunene, de fire største byene og andre som har ønske om det, med høringsfrist 1. juli 2016. Nasjonal transportplan revideres hvert fjerde år, dette er femte gang denne planen fremmes. Regjeringen planlegger å legge frem en stortingsmelding om Nasjonal transportplan våren 2017.

Les regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2018-2029 her: http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2018-2029/Plangrunnlag/_attachment/1215451/binary/1093521?_ts=15323e2abb8.