Hjem > ...

Standarder som er relevante for reisekjeden - en oversikt

Inngang til T-bane

 

Standard Norge har gjennomført to kartlegginger av status for eksisterende standarder som er relevante for en tilgjengelig reisekjede, og gitt anbefalninger til igangsetting av nytt standardiseringsarbeid for å dekke behov for nye. Den første rapporten fra 2005 viste at de elementene som det særlig er relevant å fokusere på er fysiske innretninger og gjenstander som heiser, ramper, dører og skilt, og elementer av mer datateknisk karakter, som verktøy som de reisende bruker for å planlegge reisen, kjøpe billetter etc. Rapporten fra 2005 konkluderte med at man måtte følge opp med noen utvalgte tiltak:

 

Standardiseringstiltak i reisekjeden

Det skilles mellom standarder som inneholder konkrete krav (målbare størrelser, belysningsstyrke etc.) og funksjonsorienterte standarder (fastsette målsettinger i forhold til hvilke funksjoner en innretning skal tilfredsstille). Innen universell utforming kan det være mest relevant å innrette standardene som funksjonsstandarder – dvs. at de ikke utgjør ufravikelige krav men er en slags huskeliste for prosjektansvarlige for leddene i en reisekjede for hva man skal ta hensyn til når det gjelder universell utforming. Forslagene til tiltak var:

 

  • Krav til ledelinjer bør innarbeides i egne retningslinjer, med henvisninger til produktstandarder utarbeidet av CEN/TC 178 og utførelsesstandarder innenfor NS 3420-serien av standarder.
  • Det synes å være behov for å få nedfelt krav til universell utforming ved innredningene av ferger, passasjerbåter og skip, der dette ikke er nedfelt i annet regelverk allerede, for eksempel utarbeidet av IMO.
  • Områder der det åpenbart er behov for standardiserte løsninger er krav til varsling av fare og innretning av rømningsveier.
  • Utvikling av standarder for bruk av kontraster og farger som veiledende elementer i reisekjeden bør vurderes, samt om eksisterende standarder for eksempel for farger og lyshetstall kan brukes som underlagsmateriale for dette.
  • Tilsvarende vurdering bør gjøres for akustikk/lydområdet.
  • Det kan være aktuelt å utvikle standarder for vedlikehold, drift og servicetjenester i reisekjeden. Slike standarder vil også omfatte kvalitetsstandarder for opplæring av personalet.
  • Det utarbeides en standard som legges til grunn for inndeling og karakterisering av ulike terminaler i tilgjengelighetsklasser.
  • Det utarbeides en norsk standard med arbeidstittel utforming av reisekjeden, som konkretiserer og fastsetter terminologibruk og måltall for de elementene som listes opp i denne rapporten.

Bevisstgjøringstiltak

Som en oppfølging av Standard Norges Handlingsplan for universell utforming innen standardisering skal organisasjonen sørge for rutiner som gjør at disse prinsippene vurderes ved igangsetting av alle nye standardiseringsprosjekter. Forslag til tiltak omfattet derfor:

 

  • Skreddersy informasjon om universell utforming i form av faktaark tilpasset den enkelte standardiseringskomité
  • Redegjøre for prinsippene om universell utforming for standardiseringskomiteen, samt inkorporerer rutiner for vurdering av krav til universell utforming i standardiseringsarbeidenes mandat og omfang

Generelle tiltak

Det ble også fastslått at dersom man ønsker at prinsippet om universell utforming skal inngå i standarder og retningslinjer som berører samfunnet, må noen gå i bresjen og det ble anbefalt at Standard Norge på eget initiativ tar en mer aktiv rolle i arbeidet på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette omfatter:

 

  • Ta lederansvar/sekretariatsansvar i internasjonale standardiseringskomiteer relatert til universell utforming
  • Vurdere utarbeidelse av nasjonale tilleggskrav til internasjonale standarder for å ivareta prinsippene for universell utforming. Det må i hvert enkelt tilfelle avgjøres om tilleggskravene vil oppfattes som, kan virke handelshindrende og dermed bør unngås.
  • Vurdere revisjon av nasjonale standarder med henblikk på prinsippene om universell utforming (skilting/merking, fargevalg, funksjonskrav til rullestol)
  • Sørge for brukermedvirkning fra personer med nedsatt funksjonsevne i relevante standardiseringskomiteer.

Rapporten fra 2010 konkluderte med følgende punkter:

Informasjon

Innen IKT foreligger det ikke mange formelle standarder. Innen rammen av Mandat 376 er det under utarbeidelse en europeisk standard for bruk i offentlige anskaffelser. W3C har utarbeidet veiledere (WCAG, ATAG etc.) som gir veiledning for å sikre et universelt utformet nettsted og disse vil spille stor rolle i den kommende europeiske standarden. Det vil først og fremst være viktig å følge opp internasjonalt arbeid på området fordi teknologien utvikles internasjonalt og fordi Norge påvirkes av internasjonalt standardiseringsarbeid og lovgivning. Det synes også å foreligge lite formelle standarder på området informasjonstjenester når det gjelder universell utforming. Det bør vurderes om det skal utvikles en veileder til NS-EN 15838 Kundekontaktsentre – Krav til tjenestekvalitet som spesifiserer krav om universell utforming.

 

Reise til og fra terminal/stasjon

Innen dette leddet av reisekjeden eksisterer det relevante standarder for deler av utemiljøet og det er under utvikling en standard for universell utforming av uteområder. En norsk standard prNS 11005 om universell utforming av uteområder vil foreligge sommeren 2011 og man har relevante krav i nasjonale og internasjonale standarder på området. Med bakgrunn i disse bør behovet for å utvikle et normativt dokument for universell utforming av uteområder i tilknytning til reise til/fra terminaler etc. vurderes.

 

Holdeplasser, stasjoner og terminaler

På bygningsområdet finnes det i dag et utvalg av standarder for universell utforming, ikke minst fordi det nylig er utgitt norsk standard som tar opp de viktigste kravene for publikumsbygg. Det vil også bli satt i gang et nasjonalt standardiseringsarbeid for veifinningssystem i bygg som blir viktig bl.a. for ledelinjer på stasjoner, holdeplasser og terminaler. Innen rammen av Mandat 420 er det på europeisk nivå satt i gang et arbeid for å utvikle standarder for universell utforming på bebygd område, i tilknytning til offentlige anskaffelser. Dette arbeidet og andre europeiske standardiseringsprosjekter blir det også viktig å følge fra norsk side.

 

Billettering

Det eksisterer en del standarder som berører billettering og selvbetjeningsautomatikk. Men i dag mangler det standardiserte krav til universell utforming av billettautomater. Særlig touch screen automater er et problem i Norge, men tekniske løsninger er allerede utviklet bl.a. i Spania. Det vil først og fremst være nødvendig å påvirke europeisk standardiseringsarbeid, fordi produksjonen av billetteringsmaskiner er internasjonalt basert. Det anbefales også å sette i gang arbeid med en norsk veileder som tar i bruk erfaringer fra tekniske løsninger som er utviklet og som sikrer funksjonelle, universelt utformede løsninger for selvbetjeningsautomater.

 

Transportmidler

Det er ikke utviklet standarder for tilgjengelighet eller universell utforming for alle transportmidler som inngår i en reisekjede. Selv om det eksisterer enkelte standarder for spesialutstyr knyttet til bestemte grupper av passasjerer med nedsatt funksjonsevne er det ikke noen overordnet standard som peker på hvilke krav til universell utforming som bør stilles for at alle passasjerer skal kunne benytte dem. Dette er et gap mht. standardisering for universell utforming av transportmidler og det er behov for å følge med på og delta i internasjonalt standardiseringsarbeid på området.

 

Når det gjelder videre arbeid vil en premiss være at man må sikre nødvendig funksjonalitet i alle ledd i reisekjeden slik at tjenester og fasiliteter kan benyttes av alle uansett individuelle forutsetninger og preferanser. Standard Norge anbefaler at:

 

Det utvikles en generisk standard eller veileder som skal ta høyde for ulike brukermodaliteter i reisekjeden, basert på brukernes funksjonsevne og preferanser og dette overordnete prinsippet må inkluderes i standardene for ulike ledd i reisekjeden.

 

Standarder eller veiledere for universell utforming i de enkelte ledd i reisekjeden må være teknologiuavhengige slik at ny teknologisk eller tjenestemessig utvikling ikke fører til at kravene må endres.

Løsningene må være mest mulig funksjonelle og bygget på brukernes forskjellige preferanser og behov.

 

Målet for en generisk standard eller en overordnet veileder med horisontale krav til universell utforming er at man oppnår en helhetlig tilnærming til de ulike elementene i reisekjeden. Dette mener Standard Norge bør gjøres gjennom å fastsette noen generelle prinsipper som kan være førende for standardiseringsarbeid innen de ulike leddene i reisekjeden.

 

I det videre arbeid mener Standard Norge også at det er viktig å involvere de berørte bransjene innen norsk og internasjonalt næringsliv, bl.a. ved å understreke kundefordelene ved å innføre omforente standarder for universell utforming og den forretningsmessige gevinsten man vil kunne oppnå”. (Standard Norge: Universell utforming i reisekjeden, Lysaker 2010).  

 

Siden denne rapporten ble ferdig er det kommet to nye norske standarder som har betydning for reisekjede, NS 11010 Universell utforming av byggverk, der del 1 omhandler offentlige byggverk og arbeidsbygg og del 2 boliger. NS 11005 Universell utforming av uteområder

 

Reisekjeden i relasjon til standardisering

CEN Workshop Agreement CWA 45546-1 Guidelines to standardisers of Collective Transport Systems – Needs of older people and persons with disabilities – Part 1:Basic Guidelines, deler reisekjeden inn i følgende sekvenser:

 

Adgang → terminal → ombordstigning → transportmiddel (land, luft, sjø) → avstigning → terminal → utgang

 

Kartleggingen i Standard Norges rapport fra 2009 viser at det er ulikheter mellom de enkelte ledd i reisekjeden når det gjelder tilgang til eksisterende standarder og veiledere. For å dekke de manglende områdene må det diskuteres hva man skal utarbeide for å sikre en mest mulig helhetlig løsning, enten det dreier seg om egne spesifikasjoner, veiledere eller et normativt dokument. Standarder for de enkelte temaområder er gjengitt under hvert tema i Reisekjeden.no, men dette er hovedtrekkene:

 

 Informasjon 

Innen IKT foreligger det ikke mange formelle standarder selv om det er under utarbeidelse en europeisk standard for bruk i offentlige anskaffelser. W3C har utarbeidet veiledere (WCAG, ATAG etc.) som kan følges for å sikre et universelt utformet nettsted og disse vil spille stor rolle i den kommende europeiske standarden. Det vil her først og fremst være viktig å følge opp internasjonalt arbeid på området både fordi teknologien utvikles internasjonalt og fordi Norge påvirkes av europeisk lovgivning og standardiseringsarbeid.

Det synes å foreligge lite formelle standarder på området informasjonstjenester når det gjelder universell utforming. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt. En foreløpig vurdering tilsier at det ikke er behov for å utarbeide en spesifikk standard på dette tjenesteområdet. Innsats bør derimot rettes inn på å gjøre NS-EN 15838 Kundekontaktsentre – Krav til tjenestekvalitet kjent, og samtidig oppfordre aktuelle virksomheter til å ta den nye standarden i bruk. Det bør vurderes om det skal utvikles en veileder som spesifiserer universell utforming som et krav til tjenestekvalitet. På lengre sikt må det arbeides for at krav og veiledning om universell utforming av tjenesten formuleres mer eksplisitt i standarden ved første revisjon.

 

Reise til og fra holdeplass/stasjon/terminaler 

Innen dette leddet av reisekjeden eksisterer det relevante standarder for deler av utemiljøet. En norsk standard prNS 11005 som tar opp universell utforming av uteområder vil etter planen foreligge sommeren 2011, ved siden av at man har relevante krav i NS 11001-1, NS 11010 (som er under revisjon) og relevante internasjonale standarder på området. Med bakgrunn i disse bør behovet for å utvikle et normativt dokument for uteområder i tilknytning til reisen til/fra terminaler/stasjoner vurderes.

 

Holdeplasser, stasjoner og terminaler 

På bygningsområdet finnes det i dag et utvalg av standarder for universell utforming, ikke minst fordi det nylig er utgitt norsk standard som tar opp de viktigste kravene for publikumsbygg. På europeisk nivå er det også igangsatt et arbeid med å utvikle standarder for universell utforming av bebygd område, i tilknytning til offentlige anskaffelser. Standardene som er relevante for dette leddet er til dels overlappende med standarder for andre ledd, som for eksempel selvbetjeningsautomater, IKT (i bygg) og andre. Et annet eksempel er knutepunkter mellom forskjellige former for transportmidler (buss, jernbane etc.) som vil omfatte flere typer standarder. Ledelinjer/veifinningssystemer for bruk i stasjonsområde, flyplasser etc. er et annet sentralt område. Det vil bli igangsatt et nasjonalt standardiseringsarbeid for et veifinningssystem i bygg. Dette arbeidet vil også være viktig i forhold til ledelinjer på stasjoner, holdeplasser og terminaler.

 

Billettering 

Det eksisterer en del standarder som berører billettering og selvbetjeningsautomatikk. Men i dag mangler det standardiserte krav til universell utforming av for eksempel billettautomater. Dette gjør at mange personer med nedsatt funksjonsevne, som blinde og svaksynte eller personer med kognitive funksjonsnedsettelser, strever med å kunne benytte automatene. Særlig touchscreen automater er et problem i Norge til tross for at det eksisterer tekniske løsninger som gjør disse maskinene anvendbare for alle. Spania er et foregangsland på å gjøre touchscreen automater anvendbare for alle gjennom tekniske løsninger, men bl.a. i USA og Nederland forskes det på området.  Det vil derfor være nødvendig først og fremst å påvirke europeisk standardiseringsarbeid fordi produksjonen av slike maskiner er internasjonalt basert. I mellomtiden er det også aktuelt å sette i gang arbeid med en norsk veileder som tar i bruk erfaringer fra tekniske løsninger som er utviklet og som sikrer funksjonelle, universelt utformede løsninger for selvbetjeningsautomater. Dette gjelder spesielt touchscreen løsninger for slike automater.

 

Transportmidler 

Det er ikke utviklet standarder for tilgjengelighet eller universell utforming av alle transportmidler. Selv om det eksisterer enkelte standarder for spesialutstyr knyttet til bestemte grupper av passasjerer med nedsatt funksjonsevne, og på områder som jernbane er igangsatt standardiseringsarbeid, er det ikke noen overordnet standard som peker på hvilke krav til universell utforming som bør stilles for at alle passasjerer skal kunne benytte transportmidlet. Dette er til dels et gap innen standardisering som må utbedres, ikke minst gjennom å delta i internasjonalt standardiseringsarbeid fordi mye av relevant teknologi utvikles utenfor Norge.