Hjem > ...

Standarder relevant for universell utforming av IKT og informasjon innen reisekjeden

1 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

I vurderingen av hvilke standarder som er relevante for IKT delen av reisekjeden er det lagt til grunn kriterier for funksjonsbaserte krav og teknologisk nøytralitet.

  

Definisjon av universell utforming på området IKT er muligens noe mer uklart enn for fysiske omgivelser. En mulig vinkling kan være å definere hensiktsmessige målgrupper (http://www.medialt.no/hva-er-universell-utforming-innen-ikt/242.aspx).

  

Uten en avgrensing av målgrupper blir det meget mer komplisert å måle mer enn tilgjengelighet. "Enkel og intuitiv i bruk" er et eksempel på dette: Hva som er enkelt avhenger av funksjonsevne, brukerkompetanse, teknologiske forutsetninger (f.eks. datatekniske hjelpemidler) osv. Når det gjelder formidling av elektronisk informasjon/informasjon på nettsteder mener vi at WCAG 2.0, ATAG 1.0/2.0 og andre standarder i WCAG familien er de mest relevante. I tillegg kommer IKT brukt i sammenheng med billettering, som er omtalt i punktet om dette.

  

WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) versjon 1.0 og 2.0

WCAG standardene er sentrale for å sikre at nettsteder og annen IKT basert informasjon er i størst mulig grad universelt utformet og er dermed viktig for denne delen av reisekjeden. En norsk oversettelse av WCAG 1.0 finnes på http://huftis.org/w3c/TR/WAI-WEBCONTENT-NN-NO/wai-pageauth.html 

  

 WCAG er en internasjonal standard som er relevant også i Norge og for norsk webinnhold. Standarden er teknologi uavhengig og relevant for ulike plattformer inklusive mobil teknologi. WCAG 1.0 retningslinjene ble publisert i mai 1999 og var knyttet tett opp mot HTML (Hypertext Markup Language) og CSS (Cascading Style Sheets) som var mest benyttet for websider. HTML består i all enkelthet av ”tags”, dvs. markeringer i tekst, som forteller nettleseren hvordan innholdet er strukturert, slik som overskrifter lenker osv. CSS forteller hvordan innholdet skal presenteres, slik som tekstfarge, tekststørrelse og bakgrunnsfarge. Utviklingen mot nye teknologier gjorde WCAG 1.0 mindre brukbar for utviklere og automatisk testing er blitt vanskeligere, fordi koden i denne type applikasjoner verken er lesbar eller standardisert på samme måte som HTML. WCAG 2.0 er derfor laget med et fokus på funksjon, framfor underliggende teknologi. WCAG skal ha objektivt kontrollerbare krav, passe til all web teknologi, være fleksibel i ulike situasjoner og ha støttemateriell for utviklere (se mer om dette i avsnitt 2).

  

ATAG (Authoring Tool Accessibility Guidelines) versjon 1.0 og 2.0

Denne standarden er en retningslinje for nettutviklere for å sikre tilgjengelig innhold på nettsider og et tilgjengelig brukergrensesnitt og er likeledes viktig for universell utforming av reiserelatert informasjon. ATAG 1.0 omfatter verktøy som reparasjonsfunksjoner, hjelpefunksjoner og varsler, samt automatiserte verktøy. Det er også sentralt at alle skal kunne bruke verktøyet og dette er derfor også gjort bevisst tilgjengelig. ATAG 1.0 er altså retningslinjer for utforming av publiseringsverktøy for publisering på nettsider. I Norge er det gjort obligatorisk for staten og anbefalt for kommunene å følge ATAG 1.0 nivå A, AA og AAA. Når publiseringsverktøy anskaffes eller utformes på nytt eller ved oppgradering av eksisterende løsninger gjøres kravet om at verktøyet skal ha støtte for denne standarden gjeldende fra 1. juli 2011, mens eksisterende publiseringsløsninger skal ha støtte for den innen 1. juli 2015. ATAG 2.0 omfatter endringer i forhold til tidligere versjon – støttedokumentet for ATAG 2.0 er revidert, og man har veiledning i hvordan redigeringsverktøy kan støtte utviklere i å forbedre tilgjengelighet til nettsidene.

  

NS-ISO-9241-20 Ergonomi for samhandling mellom menneske og system - Del 20: Veiledning om tilgjengelighet for informasjons-/og kommunikasjonsteknologiske (IKT) innretninger og tjenester

Standarden gir retningslinjer for å forbedre tilgjengeligheten til IKT utstyr og – tjenester både for bruk i arbeid og privat og retter seg mot en bred gruppe av personer med nedsatt funksjonsevne og eldre. Den er derfor også relevant for IKT-delen av reisekjeden. Anbefalingene kan benyttes som grunnlag for å utforme spesielle tjenester og IKT-utstyr. Den understreker også at konteksten for bruk av for eksempel IKT tjenester kan variere i forhold til de ulike komponentene som inngår i tjenesten, herunder brukere, oppgavene og utstyret. Konteksten er derfor viktig å ta i betraktning når man skal planlegge, utforme eller anskaffe IKT utstyr og – tjenester. Standarden gir en veiledning i hvordan man skal tilnærme seg kartlegging av forskjellige brukerbehov når det gjelder tilgjengelighet til IKT, bl.a. karakteristiske trekk som tilfredsstiller universell utforming.  

  

NS-EN 1332, Del 1-5 Identitetskortsystemer - Grensesnitt mellom menneske og maskin 

Standardene tar opp henholdsvis utformingsprinsipper for brukergrensesnitt; tastatur; koding av brukerkrav for personer med spesielle behov, symboler som ikoner på skjerm og/eller piktogram og hevet taktilt merke for differensiert bruk på ID-1 kort. Del 5 standard spesifiserer design prinsippene for uthevede taktile symboler på maskinlesbare kort, med særlig vekt på behovene til personer som har vanskelig for å lese ikke-opphøyet informasjon på plastikkort, herunder personer med nedsatt funksjonsevne, synshemmede, folk med lærevansker og andre. Standarden spesifiserer form, dimensjoner og plassering av taktile identifikatorer for applikasjon på ID-1 kort som ikke inneholder andre opphevede symboler.

  

ETSI 300767 Human factors (HF) – Telephone Prepayment Cards – Tactile Identifier  

Europeisk standard for taktil identifikasjon på betalingskort, som supplerer del 5 av NS-EN 1332.  

  

UNE 139801:2003 Computer applications for people with disabilities. Computer accessibility requirements. Hardware

Spansk standard som stiller krav til universell utforming av maskinvare.

 

UNE 139802:2003 Computer applications for people with disabilities. Computer accessibility requirements. Software

Spansk standard som stiller krav til universell utforming av programvare.

 

UNE 139803:2004 Computer applications for people with disabilities. Web content accessibility requirements.

Spansk standard for universell utforming av nettsteder.

 

UNE 15020:2005 Audio description for visually impaired people. Guidelines for audio descriptions procedures  and for the preparation of audio guides

Spansk standard for audio beskrivelse av innhold for blinde og svaksynte.

 

2 Mer om standarder og veiledninger som er relevante for IKT og nettsteder

  

WCAG 2.0

WCAG 1.0 retningslinjene ble publisert i mai 1999 og var knyttet tett opp mot HTML (Hypertext Markup Language) og CSS (Cascading Style Sheets) som var mest benyttet for websider. HTML består i all enkelthet av ”tags”, dvs. markeringer i tekst, som forteller nettleseren hvordan innholdet er strukturert, slik som overskrifter lenker osv. CSS forteller hvordan innholdet skal presenteres, slik som tekstfarge, tekststørrelse og bakgrunnsfarge.

 

Etter hvert er det kommet andre verktøy for innholdsproduksjon på nett, der koden ikke er synlig eller forståelig for nettleseren. Etter hvert er det kommet andre teknologier på nett hvor kildekoden ikke er direkte tilgjengelig for brukeren. Slike applikasjoner kan øke funksjonaliteten for mange – det kan være visning av video, spill, ulike interaktive løsninger etc. Nettleseren overlater dialogen til applikasjonen og tilgjengeligheten må derfor ivaretas av denne. Utviklingen mot nye teknologier gjorde WCAG 1.0 mindre brukbar for utviklere og automatisk testing er blitt vanskeligere, fordi koden i denne type applikasjoner verken er lesbar eller standardisert på samme måte som HTML

 

WCAG 2.0 er derfor laget med et fokus på funksjon, framfor underliggende teknologi. WCAG skal ha objektivt kontrollerbare krav, passe til all web teknologi, være fleksibel i ulike situasjoner og ha støttemateriell for utviklere. WCAG 2.0 har en flerlags struktur der det første laget består av fire utformingsprinsipper:

 

1.   Perceivable – oppfattbar – innebærer at brukeren må kunne oppfatte, eller sanse det som foregår

2.   Operable – benyttbar – innebærer at brukeren skal kunne benytte løsningen med sin funksjonsevne

3.   Understandable – forståelig – innebærer at brukeren må kunne forstå både informasjonen og bruken av løsningen

4.   Robust – innebærer at løsningen skal kunne benyttes både av brukere med ulike funksjonsnedsettelser, eventuelt også ved at brukeren benytter tekniske hjelpemidler til å betjene løsningen.

 

Neste lag består av 12 retningslinjer med grunnleggende mål; dernest er det et nivå med et sett av suksesskriterier, tilsvarende brukerkrav. Fjerde lag er teknikker, eller hvordan man oppnår suksesskriteriene.

 

Fordeler med dette er:

 

  • · WCAG 2.0 kan benyttes til alle eksisterende teknologier (teknologiuavhengig)
  • · WCAG 2.0 vil ikke bremse bruk av nye teknologier og løsninger
  • · WCAG 2.0 vil ”ha lengre holdbarhet” enn WCAG 1.0

 

Ulemper med dette er:

  • · Funksjonelle krav fordrer mer kunnskap på utviklernes side
  • · Testing av funksjonalitet er mer krevende enn testing av HTML-kode
  • · Automatisk testing kan bli vanskeligere / mer ressurskrevende

 

WCAG 2.0 er i likhet med WCAG 1.0 inndelt i 3 prioritetsnivåer:

  • · A – krav som være oppfylt for å sikre et minimum av tilgjengelighet.
  • · AA – krav som bør være oppfylt for å sikre en god tilgjengelighet
  • · AAA – krav som kan benyttes for å sikre ytterligere tilgjengelighet

 

Sammenlignet med WCAG 1.0 fører WCAG 2.0 ikke til endringer på nettsteder som følger kravene i nivå A og AA. Tilgjengelighetskravene er mer logisk gruppert i WCAG 2.0 og møter brukerbehovene bedre og forbedrer opplevelsen for alle. Det er poengtert at WCAG ikke er et sett av standarder som garanterer 100 % tilgjengelighet for alle. Det er heller ikke et sett av standarder som angår elementer utenfor nettstedsinnholdet (Section 508 i USA dekker til sammenligning også maskinvare) og det er ikke lett å fortolke korrekt – det er mye støttemateriale men det er viktig å sette seg inn i det for å få et komplett resultat og redusere uklarheter. WCAG 2.0 har til hensikt å dekke ulike teknologier noe som gjør at den ikke er så lett å fortolke.

 

Evalueringsmetoden er viktig – det foreligger planer for oppdatering og disse metodene må være bredt omforent og harmonisert. WCAG er en del av et sett med retningslinjer hvorav ATAG (Authoring Tools Accessibility Guidelines) og UAAG (User Agent Accessibility Guidelines) er andre elementer.

 

ATAG 1.0/2.0 

http://www.w3.org/TR/ATAG/

 

ATAG 1.0 omfatter verktøy som reparasjonsfunksjoner, hjelpefunksjoner og varsler samt automatiserte verktøy. Det er også sentralt at alle skal kunne bruke verktøyet og dette er derfor også gjort bevisst tilgjengelig.

 

ATAG 2.0 omfatter noen endringer i forhold til tidligere versjon – støttedokumentet for ATAG 2.0 er blitt revidert, og man har veiledning i hvordan redigeringsverktøy kan støtte utviklere i å forbedre tilgjengelighet til nettsidene. Del A har fått klarere retningslinjer for suksesskriterier. ATAG 2.0 er ennå ikke en vedtatt standard. ATAG 2.0 omfatter ikke standard anbefalinger for funksjonalitet, unntatt der hvor de kan ha en signifikant større effekt for personer med nedsatt funksjonsevne enn for andre. Del A omfatter sikring av at brukergrensesnittet for utviklerverktøyet er tilgjengelig for utviklere med nedsatt funksjonsevne. Del B tar opp å sikre støtte for redigeringsverktøy for å lage tilgjengelig nettsideinnhold for enhver bruker av nettsidene, ikke bare de med nedsatt funksjonsevne, slik at innholdet er tilgjengelig for alle.

 

Innføring av denne standarden vil gi gevinst i forhold til økt tilgjengelighet til nettsteder.  En annen faktor vil være at det i løpet av nær fremtid vil bli innført en europeisk standard for universell utforming av IKT for offentlige anskaffelser. Denne standarden vil, så vidt man i skrivende stund har avklart i arbeidsgruppen CEN/CENELEC BT WG 185, følge WCAG 2.0 for de deler av standarden som gjelder nettsteder. Dersom norske leverandører er i forkant av denne utviklingen vil det utgjøre et konkurransefortrinn. Dette vil også gjelde dersom man innfører det samme kravet overfor private nettsteder av alminnelig interesse.

 

ISO 9241-20 Ergonomi for samhandling mellom menneske og system - Del 20: Veiledning om tilgjengelighet for informasjons-/og kommunikasjonsteknologiske (IKT) innretninger og tjenester

ISO 9241-20 gir et rammeverk for å sikre tilgjengelighet til IKT, i form av oversikt over behov for tilgjengelighet, brukerkarakteristikker, funksjonelle trekk, trekk ed eksisterende teknologi og ved rammen rundt bruken av IKT. Denne rammen kan brukes sammen med andre internasjonale standarder som gir veiledning i tilgjengelighet til IKT, bl.a. andre standarder i ISO 9241 serien. ISO 92141-20 er derfor et hjelpemiddel i spesifisering av brukerkrav til tilgjengelighet som igjen er runnlag for spesielle tilgjengelighetsløsninger, og kan være et referanseverk for om tekniske løsninger tilfredsstiller kravene til tilgjengelighet.

 

Standarden gir retningslinjer for å forbedre tilgjengeligheten til IKT utstyr og – tjenester både for bruk i arbeid og privat og retter seg mot en bred gruppe av personer med nedsatt funksjonsevne og eldre. Så vidt Standard Norge har brakt på det rene har ikke ISO 9241-20 vært brukt i noe land til forskrifter eller lover. Heller ikke i Japan (se under) har den vært brukt i lovgivning selv om det vurderes å lovfeste den der, i følge ISO SWG-Accessibility.

 

Standarden gir også en veiledning i hvordan man skal tilnærme seg kartlegging av forskjellige brukerbehov når det gjelder tilgjengelighet til IKT, bl.a. karakteristiske trekk som tilfredsstiller universell utforming (at teknologien kan brukes uten modifisering eller tilrettelegging, at teknologien er interoperabel med tekniske hjelpemidler etc.)  Videre omtaler den prosessen som skal følges for å sikre tilgjengelighet til IKT, anbefalinger knyttet til å styre utvikling gjennom tilgjengelighetspolitikk hos utviklere og andre aktører, brukerkarakteristika – herunder hva man skal ta hensyn til på områdene syn, hørsel, tale, fysiske funksjonsnedsettelser, samt kognitive funksjonsnedsettelser. Standarden gir også generelle informasjon om egenskaper ved utstyr og tjenester knyttet til IKT, valg av slike og de ulike omstendigheter utstyret skal benyttes, som på en arbeidsplass.

 

3 Standarder som er relevant for informasjonstjenester i reisekjeden

Av de typer informasjonstjenester som er aktuelle innen reisekjeden er kundesentertjenester blant de mest relevante. Kundesentertjenester benyttes både i offentlig og privat sektor for å yte elektroniske og telekommunikasjonsbaserte tjenester overfor publikum og kunder, for eksempel innen reisebransjen. Aktørene i dette markedet er offentlige myndigheter på flere nivåer, ved siden av private virksomheter. Det finnes i dag standarder som er relevant for området universell utforming av tjenester – så vel informasjonstjenester som utøvelse av andre tjenester som er relevante innen transporttjenesteområdet. Eksisterende standarder tar opp kvalitet for kunderelasjoner, bedre prosesser i tjenesteytelser og økt forståelse blant tjenesteytere mht. deres rolle i å oppnå gode relasjoner med forbrukere av tjenester. Som oversikten viser, eksisterer det spesielt i Storbritannia veiledere som tar direkte opp utøvelse av tjenester overfor brukere med nedsatt funksjonsevne. I Norge er det under vurdering å lage en horisontal standard for universell utforming av tjenester.

 

NS-EN 15838:2009 Kundekontaktsenter - Krav til tjenestekvalitet

Denne standarden spesifiserer kravene til kundekontaktsentre og skal presentere god praksis når det gjelder å tilfredsstille brukernes forventninger. Denne standarden gjelder så vel bedriftenes egne kundekontaktsentre og de som er satt ut til andre (outsourced). Standarden har som fokus kvalitet på ytelser i møtepunktet mellom kundene og sentrene. Standarden ble utviklet på bakgrunn av Europakommisjonens Mandat M378 som hadde som mål å sikre kvalitetskrav til kundekontaktsentra, felles for alle sentra og uansett tjenestestandard, en teknisk tilnærming til utøvelse av tjenester og til tjenesteytere. Standarden har ikke krav til universell utforming av tjenester.

 

”Better practice guidance for Government contact centres, COI communications

Dette er et dokument som gir veiledning om hvordan sette i gang og drive kundekontaktsentre. Central Office of Information er den britiske regjeringens ekspertsenter for markedsføring og kommunikasjon. Bakgrunnen for veilederen er at regjeringen ville legge vekt på kontaktsentra som en viktig kanal for at brukerne skal komme i kontakt med offentlige myndigheter – og at de derfor er å regne som kanaler for markedsføring. Kvalitet på tjenestene er dermed viktig for å oppfylle borgernes forventninger. Veilederen gir generelle råd for etablering og drift av et kundekontaktsenter. Den fokuserer på kvalitet; å yte best mulig service for å innfri (eller overgå) borgernes/kundenes forventninger, innenfor gitte ressurser. Veiledningen har en egen omtale av Disability access. Veilederen omhandler kontakt via:

 

Telefon, som vil være særlig hjelpsomt for eldre og hjemmeværende, synshemmede eller lesehemmede. Telefonkontakt gir imidlertid også enkelte utfordringer. Eksempelvis bør kontaktnumrene være gratis fordi brukergruppene ofte har svak økonomi, det må tilbys teksttelefoni for døve og hørselshemmede, det bør legges til rette for programmet brukt som alternativ til teksttelefon av det britiske døveforbundet RNID, Typetalk. Videre må operatørene ha opplæring i tjenesteyting overfor personer med kognitive funksjonsnedsettelser eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig for dem å gjøre seg forstått. Hvis touch-tone systemer (systemer der det avgis en tone ved bruk av knapper) benyttes må de være så enkle som mulig mht. valgmuligheter. Mulighetene for tegnspråktolkning ved bruk av videofoner nevnes også.

 

Brosjyrer og annet trykket materiell som må utformes og trykkes med henblikk på maksimal lesbarhet, med klart språk og korte budskap. Når det er mulig skal trykket materiell også være tilgjengelig i storskrift, punktskrift, kassetter og elektronisk format. Operatørene må være klar over de ulike formatalternativene og sørge for sikre at kundene kan be om informasjon i alternative formater.

 

Kuponger etc. som må ha plass til større håndskrift enn normalt pga. synshemning eller fysisk funksjonsnedsettelse, og teksten må være i font 12 eller større.

 

E-post som vil være en god kommunikasjonsform for bl.a. blinde dersom de har skjermleser, men e-post må også tilbys i alternativt format dersom skjermleser ikke er tilgjengelig.

 

Nettsteder som må følge retningslinjene til W3C.

 

“Good practice guidelines for the establishment of contact centres, Scottish Executive”

  

Dette er en veiledning om kundekontaktssentre utgitt av skotske myndigheter. Retningslinjene er utarbeidet med utgangspunkt i behovet for å modernisere offentlig sektor. En viktig innfallsvinkel for offentlige myndigheter vil være å se på borgerne mer som kunder. Økt kundeorientering har implikasjoner for hvordan offentlig sektor håndterer kontakten med borgerne. Retningslinjene gir råd ved etablering av kontaktsentre der kunden står i fokus. Retningslinjene tar opp strategi, driftsmodell, utsetting av oppdrag, rekruttering av personell, teknologi, prosess og implementering. Det er ikke et eget punkt om kundebehandling overfor brukere med nedsatt funksjonsevne, men systematisk brukerevaluering gjennomgås.

 

 ISO 7001:2007 Graphical symbols – Public information symbols

Standarden har bakgrunn i økt omfang av ikke-verbal formidling av informasjon I bygninger og andre steder, og innen publikumsrettede tjenester. ISO 7001 skal brukes av alle tekniske komiteer innen ISO som utvikler spesielle symboler som skal brukes i informasjon overfor publikum på sitt område. Denne standarden skal revideres regelmessig for å inkludere offentlige informasjonssymboler som blir standardisert av ISO og som er i overensstemmelse med prinsippene for utvikling som fastsatt av ISO/TC 145/SC 1. Fremtidig standardisering mht. offentlige informasjonssymboler kan forenkles med testmetoder som er presentert i ISO 9186 (se punkt 5.4.2). Kriterier for godkjenning av offentlige informasjonssymboler bør være slik at man er sikker på at en passende andel av målgruppen vil forstå meningen med symbolene. Standarden viser de symbolene som man anser at har et tilfredsstillende nivå av meningsbærende innhold.

 

 

ISO/TR 11548-1 Communication aids for blind persons – Identifiers, names and assignation to coded character sets for 8-dot Braille characters – Part 1: General guidelines for Braille identifiers and shift marks

Denne tekniske rapporten skal, ved siden av standarden ISO/IEC 10646:2000, gjennom kartlegging bidra til å tilpasse semantikk for 8-punkts punktskriftmønstre til andre kodete skrifttyper. Koding i 8-punkts kode fastsettes for å gi retningslinjer for produksjon av sammenlignbart informasjonsutstyr som for formidling inn og ut av data, brukergrensesnitt og programvare for datautveksling, og skal forbedre kommunikasjonen med seende. Rapporten definerer en metode for å skifte mellom ulike punktskrifttabeller (med henblikk på at ved siden av det latinske alfabet har man også andre bokstavsystemer som arabisk, kinesisk, japansk etc.).

 

ISO/TR 11548-2 Communication aids for blind persons – Identifiers, names and assignation to coded character sets for 8-dot Braille characters – Part 2: Latin alphabet based character set

Denne tekniske rapporten er ment å skulle benyttes sammen med ISO/IEC 10646 -1:2000 som omhandler koding av 8-punkts punktskrift mønstre for å tilføre semantikk via kartlegging til andre kodete tegnsett. Denne kodingen med 8-punkts kode bestemmes for å fastsette veiledere for produksjon av sammenlignbar informasjon fra annet utstyr som benytter punktskrift/Braille systemet. Dette gjør synshemmede i stand til å tolke informasjon fra databehandlingsutstyr og forenkler kommunikasjonen med seende. Siden det er mange forskjellige tegnsett som brukes globalt (som arabisk, kinesisk, japansk og latin) er det nødvendig med et tilsvarende antall referansetabeller. Standardiseringsarbeidet startet med å definere generelle retningslinjer for punktskrift gjenkjennere og linjeskift markeringer ved siden av å skape referanse for latinsk tegnsett. Videre utvidelse til andre tegnsett er ønskelig.

 

 

4 Skilting, informasjon etc. i reisekjeden

Informasjon og skilting er et viktig element for å sikre universell utforming av så vel uteområder som terminaler, stasjoner og flyplasser som inne i selve transportmidlene. De viktigste norske og internasjonale standardene som er relevante for dette området er:

 

 

NS 11010:2011 Tilgjengelige reiselivsmål – Registrering av prioriterte krav og anbefalinger

Standarden angir krav til tilgjengelighet i eksisterende virksomheter for bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, astmatikere og allergikere. Standarden gir både krav og anbefalinger til tiltak innen informasjon, service og sikkerhet. Standarden skal være hensiktsmessig som grunnlag for NHO Reiselivs kvalitetssikringssystem for overnattingsbedrifter og brukes som et selvstendig verktøy for å kartlegge tilgjengelighet i eksisterende reiselivsmål uavhengig av en merkeordning.

 

NS 3041:2007 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer 

Denne standarden omfatter utforming, plassering og lesbarhet ved bruk av innendørs og utendørs skilt og gir krav til: generell informasjon, materialbruk, form og farge, språk og versalhøyde. Det omfatter også oversikt over skilttyper, herunder krav og råd på området.

 

ISO TR 9527 Funksjonshemmedes behov i bygg – retningslinjer for design

Denne tekniske rapporten tar opp behovene for personer med nedsatt funksjonsevne ved planlegging og design av byggverk. Hovedpoenget i arbeidet er at man skal imøtekomme grunnlegende funksjonelle behov i bygde omgivelser og sørge for tilstrekkelig fleksible løsninger til at man kan ta høyde for individuelle krav hos personer med ulike funksjonsnedsettelser. Rapporten tar opp grunnleggende krav hos for eksempel rullestolbrukere og synshemmede både i bygg og tilliggende områder, som fotgjengerfelt, gangstier etc.

 

Av andre relevante standarder kan nevnes:

  • ISO 3864-2 Graphical symbols Safety colours and safety signs - Part 2: Design principles for product safety labels
  • ISO 7000:2004 Graphical symbols for use on equipment - Index and synopsis
  • ISO 7010:2003 Graphical symbols - Safety colours and safety signs - Safety signs used in workplaces and public areas
  • ISO 3864-1:2002 Graphical symbols – Safety colours and safety signs - Part 1: Design principles for safety signs in workplaces and public areas
  • ISO 9186 Graphical symbols – Test methods for judged comprehensibility and for comprehension
  • ISO/TR 7239 Development and principles for application of public information symbols
  • ISO 7001 Public information symbols (Se punkt 4.2.7)
  • IEC 80416-3 Basic principles for graphical symbols for use on equipment – Part 3: Guidelines for the application of graphical symbols
  • IEC 80416-2 Basic principles for graphical symbols for use on equipment – Part 2: Form and use of arrows
  • IEC 80416-1 Basic principles for graphical symbols for use on equipment – Part 1: Creation of symbol originals
  • ISO 17724 Graphical symbols – Vocabulary
  • ISO/TR 10488 Graphical symbols incorporating arrows – Synopsis
  • NS 4054 Varselfarger
  • NS 3925 Brannvern - Rømningsplaner
  • NS 4210 Varselfarger og varselskilt
  • NS 4020 Skilt og marking for friluftslivet