Hjem > ...

Standarder relevant for billettering og selvbetjeningsautomater

Billettering – selvbetjeningsautomater

Selvbetjeningsteknologi er en form for teknologi som blir stadig mer dominerende i samfunnet. Selvbetjeningsteknologi eller automater omgir oss i form av køordningssystemer, billettautomater og minibanker og mange andre steder. Det stiller krav til å lære seg å mestre slik teknologi – ikke minst på steder der det ikke finnes bemanning som kan trå til med assistanse eller for eksempel selge billetter manuelt. Det innebærer også at personer som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne ikke kan benytte teknologien står i fare for å bli mer ekskludert, for eksempel fra å reise alene.

 

Det er derfor viktig at automatene blir utformet slik at de kan brukes av alle. Men dette er langt fra tilfelle – ofte kreves det mer kunnskap og ferdigheter fra en kunde for å benytte en automat enn å forholde seg til personalet.

 

For å sikre universell utforming innen selvbetjeningsteknologi er det nødvendig å kjenne til og referere til de relevante standarder og bruke metoder for å sikre universell utforming i designfasen av automatene. Det er også viktig å gjøre bruk av brukermedvirkning og brukertesting i form av fokusgrupper. Det er særlig viktig at bruken av automaten er selvforklarende, slik at hver enkelt handling er forståelig (jfr. prinsippene om universell utforming). Enklere selvbetjeningsautomater må kunne brukes uten behov for spesiell trening og språkkunnskaper. Mer komplekse automater må ha instruksjon om bruk, både skriftlig og helst også via tale.

 

Når det gjelder standarder/retningslinjer for universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, herunder selvbetjeningsautomater, spiller WCAG 2.0 (se under informasjon) en sentral rolle. WCAG 2.0 er laget med et fokus på funksjon, framfor underliggende teknologi. Fordeler med dette er:

 

  • WCAG 2.0 kan benyttes til alle eksisterende teknologier (teknologiuavhengig)
  • WCAG 2.0 vil ikke bremse bruk av nye teknologier og løsninger
  • WCAG 2.0 vil ”ha lengre holdbarhet” enn WCAG 1.0 – den tidligere versjonen
  • WCAG 2.0 er utviklet med fokus på funksjon. Det sentrale er dialogen mellom bruker og løsning – og inkluderer bruk av skjerm, tastatur, høyttalere og grensesnitt mot eventuelle hjelpemidler som brukeren skal kunne benytte i dialogen.

Grensen mellom nettlesere og andre applikasjoner blir stadig mer utvisket. Mange applikasjoner er i dag nettbaserte. Fokuset i WCAG 2.0 er på brukerdialogen. I automater hvor skjerm, tastatur og lyd inngår, bør Brukerdialogen derfor i stor grad kunne ivaretas av WCAG 2.0. Øvrige fysiske egenskaper ved automaten må ivaretas av andre standarder og retningslinjer. Det ser ut til at de fleste land som vurderer WCAG i forhold til web-løsninger, sikter mot å legge kravene på AA-nivå. Det samme bør kunne gjelde ved bruk av WCAG 2.0 for automaters brukerdialog. Standarder er mest effektive når de inneholder målbare krav, som eller skal overholdes for å oppnå overensstemmelse. ”Bør” eller ”kan” vil i stor grad svekke krav i en standard. WCAG 2.0 er tenkt og utformet som retningslinjer og ikke som standard. Det vil si at WCAG 2.0 er spesifikk på funksjonalitet, men tillater at oppgaven løses med ulike teknologier. Noen punkter er konkrete og enkle å etterprøve, som at blinking med mer enn 3 blink pr. sekund ikke skal tillates. Andre punkter, som at innhold skal være forståelig, er ikke like enkle å etterprøve. På den annen side angir WCAG 2.0 såkalte suksesskriterier til alle sine krav, som hjelp til evaluering av løsningene.

 

Det bør være mulig å referere til WCAG 2.0 fra en forskrift for automater på for eksempel følgende måte: ” Brukerdialogen til automater som benytter skjerm, tastatur/mus og / eller lyd skal som et minimum utformes i samsvar med WCAG 2.0 retningslinene på AA – nivå”. Dette gjelder skjermdialogen med automaten.

 

Funksjonelle kontra tekniske standarder og måling av samsvar

Teknologien er i rivende utvikling og interaksjon mellom maskiner krever spesifiserte standarder på mekanisk, elektrisk og protokollnivå. Slike standarder vil med stor sannsynlighet bli endret over tid. Tekniske standarder er enkle å forholde seg til når det gjelder å måle samsvar. Her er det snakk om lengde/bredde, elektriske nivåer osv. Problemet er at slike standarder ofte kan imøtekommes uten at det sikrer tilgjengelighet. Mennesket har ikke endret seg nevneverdig fysiologisk på noen tusen år. Det betyr at funksjonelle standarder, som tar utgangspunkt i målet med interaksjonen mellom menneske og automat i kombinasjon med menneskets funksjon, er uavhengige av teknologi og derved kan ha lang levetid. Det er denne erfaringen som er bygget inn i WCAG 2.0 kontra WCAG 1.0.

Funksjonelle standarder er hensiktsmessige på den måten at de er rettet mot målet: at løsningen skal fungere. Problemet er måling, som ofte blir mer ressurskrevende og for eksempel kan involvere praktiske tester med virkelige brukere. Samtidig vil løsninger som imøtekommer funksjonelle standarder gi større trygghet for at de faktisk fungerer for brukere. Å overholde de tekniske standardene er en forutsetning for å møte de funksjonelle standardene. Et system der lov/forskrift henviser til funksjonelle standarder og retningslinjer og som igjen forutsetter og bruker tekniske standarder, er å foretrekke framfor å henvise til tekniske standarder i lov/forskrift.

 

Bruk av hjelpemidler – andre grensesnitt

Det vil finnes brukere, som generelle løsninger ikke vil fungere for. Det kan være personer som kommuniserer ved hjelp av tekniske hjelpemidler, som ikke har kraft nok til å benytte automatens tastatur, eller som ikke kan forventes å forstå en ”normal” brukerdialog.

 

Noen av disse brukerne bør kunne tilgodeses ved hjelp av grensesnitt som gjør det mulig å kommunisere med automater gjennom tekniske hjelpemidler. Det fordrer at automatene utstyres med et standardisert kommunikasjonsgrensesnitt mot annet utstyr som kan benyttes mellom brukeren og automaten.

Et slikt grensesnitt kan i sin enkleste form være en kontakt der brukere kan kople til sine egne hodetelefoner for å høre brukerdialogen, til en trådløs forbindelse, som tillater brukeren å benytte sitt eget tastatur, framfor automatens i dialogen.

 

[vi]For å få til dette, kreves standarder for kommunikasjon mellom automater og tekniske hjelpemidler. Det må også velges standard(er) for kryptering av sambandet mellom enhetene. Slike standarder finnes i dag. Det må også velges og eventuelt utvikles protokoller for dialogen mellom enhetene.

 

Brukerbehov knyttet til billettering

Hva har vi av data om funksjonshemmedes bruk av IKT? Statusrapporten om funksjonshemmedes levekår i Norge fra 2007 laget av Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne viste at det finnes foreløpig lite kunnskap om bruker­nes adferd, dvs. funksjonshemmedes faktiske bruk og tilgang på elektroniske tjenester. Rapporten Eldre og IKT – status 2006 fra Telenor, viser at eldre som gruppe ligger godt under gjennomsnittet i befolkningen når det gjelder tilgang til, og bruk av IKT. F.eks. viste det seg at to av tre eldre over 55 år, eller ca. 800 000 personer, ikke bruker IKT, og at kun 13 prosent av yngre eldre bruker Internett på en gjennomsnittsdag. Det foreligger ikke tilsvarende tall for funksjonshemmede, men rapporten gir kunnskap som er relevante for denne gruppen i den grad man kan over­føre analyse av data for eldres bruk av IKT til området funksjonshemmede. Dette vil spesielt gjelde barrierene for bruken av IKT, man­glende digitale ferdigheter og tilknytning til arbeidsmarkedet.

 

Dokumentasjonssenterets statusrapport fra 2007 kommenterer videre at:

”Det er bl.a. kommentert fra funksjonshem­medes interesseorganisasjoner at det er behov for helhetlige løsninger når infor­masjonsteknologien involveres i daglige gjøremål. Ett eksempel er transport og fritid, der det er nødvendig med tilgjengelig informasjon om hele reisekje­den, om fritidstilbud etc. I tillegg må nett­baserte bestillertjenester være tilgjengelige. Ved å slippe å kjøpe spesialløsninger (tekno­logi/hjelpemidler fra andre enn den vanlige leverandøren), blir prisen på produktene den samme. I tillegg får man mer stabil teknologi.

Av denne grunn trenges mer forskning og utvikling av enklere løsninger, økt standardise­ring og mer kompetansespredning, og opplæ­ring på området er nødvendig. Når det gjelder bruk av åpen programvare i denne sammen­heng, er det et problem at slik programvare i dag ofte ikke har like god tilgjengelighet som programvaren fra de store internasjonale leve­randørene som for eksempel Microsoft. Man­ge spesialprodukter og hjelpemidler fungerer ofte bedre sammen med f.eks. Microsofts produkter enn tilsvarende produkter basert på åpen kildekode. Dette har det vært lite opp­merksomhet om, og bedrifter som vil bruke åpen kildekode må vurdere konsekvensene overfor funksjonshemmede”.

Generelt har vi en del informasjon om hvilke barrierer synshemmede møter i hverdagen. En del barrierer har relevans for så vel utdannings- som arbeidsområdet. Det gjelder problemer i forbindelse med informasjons- og kommunikasjonsteknologi som vi skal fokusere særlig på men også andre former for hverdagsteknologi som er utilgjengelig, f.eks. billettautomater (bare 8 % av synshemmede synes det er enkelt å kjøpe billett fra automater) og køsystemer (98 % av blinde og 95 % av sterkt svaksynte synes ikke det er enkelt å bruke kølapp-systemer) - som må benyttes i forbindelse med transport til og fra utdannelses- og arbeidssted.

Et hensiktsmessig perspektiv kan derfor være å beskrive automater mer generisk i for eksempel kravspesifikasjoner, ut i fra interaksjonen med brukeren:

 

Automat som benytter:

  • Skjerm
  • Numerisk tastatur
  • Lyd
  • Kortinnstikk
  • Kvittering

Om automaten beskrevet over yter en banktjeneste, en parkeringstjeneste, eller en annen tjeneste er i denne sammenhengen ikke viktig. Det viktige er at funksjonene som inngår i brukerdialogen hver for seg og samlet er utformet på en slik måte at automaten kan betraktes som universelt utformet.

 

Et slikt perspektiv fjerner behovet for ett sett med standarder for bankautomater og et annet for billettautomater. Det som kreves er ett sett standarder for skjermdialog, et for myntinnkast, et for kortinnstikk, og så videre. Det åpner også for en større valgfrihet med tanke på utforming av automater.

 

Det kan lages en tabell, eller sjekkliste med relevante interaksjonsmetoder / teknologier. Til hver av disse kan det knyttes relevante tekniske og funksjonelle standarder.

 

Automat

med:

Interaksjon

Relevante standarder

P

Numerisk tastatur

Aa, bb

P

Skjerm

Dd, ee, ff, gg

 

Pekeskjerm

Dd, ee, ff, kk, mm

 

Myntinnkast

Nn, oo, pp

P

Kortinnstikk

Ss, tt uu

P

Lyd

 

 

--

 

 

Vareutlevering

Uu, vv, ww, xx

P

Kvittering / billett

Rr,

 

--

 

 

Ved utvikling av en ny automat, kan dette være et praktisk verktøy. Vedlikeholdet i forhold til nye teknologier og / eller standarder vil bli enklere, ved at tillegg og oppdatering bare skjer ett sted og ikke i et antall standardsett for spesifikke automattyper.

 

Ut over slike spesifikke interaksjonsstandarder vil det være behov for funksjonelle standarder og retningslinjer som ivaretar automaten som helhet, slik at totalløsningen kan bli betraktet som universell.

 

Touchscreen billettautomater – utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne

Touchscreen[vii] er en elektronisk visuell fremvisningsmåte, med en skjerm/display som gjenkjenner berøring innenfor skjermområdet. Begrepet referer som regel til berøring eller kontakt med skjermen på en maskin, enten med en finger eller en håndflate. Touch screen kan også føle andre passive objekter som en penn. Hvis det objektet som føles er aktivt, som men en lett penn er det som regel ikke korrekt å bruke begrepet touch screen. Evnen til fysisk interaksjon med det som vises på et display (direkte manipulasjon) er typisk for hva man regner som en touch screen.

 

Touchscreen har to hovedegenskaper, den interagerer med det som vises direkte på skjermen der det er fremvist heller enn indirekte ved en mus eller touchpad. For det andre kan man bruke den på en slik måte uten at det kreves et annet utstyr, for eksempel en posisjonspeker som må holdes i hånden. Slike displayer kan koples til computere eller som terminaler til nettverk. De spiller en viktig rolle i utformingen av digitale verktøy som PDA (Personal Digital Assistant), satellittnavigasjonsutstyr, mobiltelefoner og videospill.

 

Touchscreen automater blir i økende grad benyttet til for eksempel salg av billetter, styring av heiser, minibankterminaler og andre bruksområder. Dette fører til nye barrierer som oppstår, spesielt for blinde og svaksynte[viii], og spesielt i situasjoner der alternative tjenesteytelser ikke er til stede. Det er også mange andre problemer som virker hindrende for blindes og andre personer med nedsatt funksjonsevnes bruk av ulike automater, for eksempel manglende skjerming mot motlys etc.[ix]. I denne rapporten vil det bli fokusert på problematikken rundt billettautomater, men de løsninger man i dag har på å gjøre touchscreen terminaler tilgjengelige for blinde og svaksynte vil også være relevant på andre bruksområder.

 

På grunn av utbredelsen av touchscreen teknologien blir flere apparater som før var brukbare for blinde, som TVer og stereoer, utilgjengelige fordi bruken krever navigasjon mellom multiple menyer som må ses for å kunne brukes. Det benyttes en rekke egenskaper som er skjult i menyer og undermenyer som igjen krever visuell bruk. Selv mobiltelefonløsninger som har audiobasert opplesing av menyen er problematisk å benytte for blinde, fordi skjermlesende ekstrautstyr/tekniske hjelpemidler bare fungerer på noen, ofte meget kostbare intelligente telefoner. Det hjelper heller ikke på situasjonen at en uforholdsmessig andel av blinde er arbeidsløse i dagens samfunn[x]. Det er forskjellige tekniske løsninger som blir prøvet ut for å løse denne utfordringen, som restartingsfunksjon med en knapp som er enkel å finne/bruke, ulike lydsignaler for ulike menyer og kontroller med god, taktil feedback.

 

Det er foretatt mye forsknings- og utviklingsarbeid på området touch screen teknologi og tilgjengelighet for blinde og synshemmede[xi]. Nylige fremskritt i teknologien har økt utbredelsen av touch screen teknologi og relaterte tjenester, men dette har også skapt nye barrierer for blinde og svaksynte brukere. Dette kommer av at teknologien har en interaksjonsteknologi som krever at brukeren kan visuelt lokalisere objekter på en skjerm. Derfor må synshemmede fortsatt benytte seg av utilfredsstillende kompensatoriske løsninger for å kunne motta de samme tjenester som andre.

 

Relevante standarder for billetteringsautomater og selvbetjeningsautomater

  • ISO/TR 11548-1 Communication aids for blind persons – Identifiers, names and assignation to coded character sets for 8-dot Braille characters – Part 1: General guidelines for Braille identifiers and shift marks
  • Denne tekniske rapporten er ment å skulle benyttes sammen med ISO/IEC 10646 -1:2000 som koder 8-punkts punktskrift mønstre for å tilføre semantikk til 8-punkts punktskrift mønstre via kartlegging til andre kodete tegnsett. Denne kodingen med 8-punkts kode bestemmes for å fastsette veiledere for produksjon av sammenlignbar input og output utstyr som benytter punktskrift/Braille systemet. Dette gjør synshemmede i stand til å tolke output av databehandlingsutstyr og forenkler kommunikasjonen med seende. Siden det er mange forskjellige tegnsett som brukes globalt (som arabisk, kinesisk, japansk og latin) er det nødvendig med et tilsvarende antall referansetabeller. Standardiseringsarbeidet startet med å definere generelle retningslinjer for punktskrift gjenkjennere og linjeskift markeringer ved siden av å skape referanse for latinsk tegnsett. Videre utvidelse til andre tegnsett er ønskelig.
  •  
  • ISO/TR 11548-2 Communication aids for blind persons – Identifiers, names and assignation to coded character sets for 8-dot Braille characters – Part 2: Latin alphabet based character sets
  • Denne delen av ISO/TR 11548 spesifiserer tilpassing av 8-punkts punktskrift til 8-bit kodetabeller basert på det latinske alfabetet. Den er beregnet på eksperter og produsenter av 8-punkts punktskriftverktøy, brukergrensesnitt og programvare for utveksling av data.
  •  

Grafiske og andre symboler relevant for selvbetjeningsautomater

  • ISO 9186-1 Graphical symbols for public information – Test methods - Part 1: methods for testing comprehensibility
  • Denne standarden reflekterer økt bruk av ikke-verbal informasjon i bygninger og andre steder, og for tjenester overfor publikum. Det er en økt vekst i internasjonal reisevirksomhet, turisme og samhandel som krever at grafiske symboler kan forstås. Standarden spesifiserer metoder for å vurdere i hvilken grad symbolene er internasjonalt forståelige. Alle tekniske komiteer innen ISO systemet skal kunne benytte ISO 9186 i arbeid med spesielle grafiske symboler på sitt virkeområde og slik sikre at det bare er ett symbol for hvert meningsinnhold. Standarden omfatter metoden som skal benyttes i å teste omfanget som en variant av et grafisk symbol formidler et tilsiktet budskap, og metoden som skal benyttes for å teste hvilken variant av et grafisk symbol som er mest forståelig. Hensikten er å sikre at grafiske symboler og tegn som bruker grafiske symboler er lett forståelige. Hensikten er å utvikle grafiske symboler som er korrekt forstått av brukere uten forklarende tilleggstekst. Når et slikt grafisk symbol ikke kan oppnås, kan det være nødvendig å presentere et grafisk symbol sammen med tilleggstekst som forklarer betydningen av symbolet på et språk forstått av målgruppen/brukerne.
  •  
  • ISO 7001 Graphical symbols – Public information symbols
  • Denne standarden har også bakgrunn i økt omfang av ikke-verbal formidling av informasjon I bygninger og andre steder, og innen publikumsrettede tjenester. ISO 7001 skal brukes av alle tekniske komiteer innen ISO som utvikler spesielle symboler som skal brukes i informasjon overfor publikum på sitt område. Denne standarden skal revideres regelmessig for å inkludere offentlige informasjonssymboler som blir standardisert av ISO og som er i overensstemmelse med prinsippene for utvikling som fastsatt av ISO/TC 145/SC 1. Fremtidig standardisering mht. offentlige informasjonssymboler kan forenkles med testmetoder som er presentert i ISO 9186 (se over). Kriterier for godkjenning av offentlige informasjonssymboler bør være slik at man er sikker på at en passende andel av målgruppen vil forstå meningen med symbolene. Standarden viser de symbolene som man anser at har et tilfredsstillende nivå av meningsbærende innhold.
  •  
  • ISO/IEC 11581-1 Information technology – User system interfaces and symbols – Icon symbols and functions – Part 1: Icons – General
  • Denne standarden omhandler ikoner som brukes på skjermterminaler (VDTs eller skjermer) for å forenkle interaksjon mellom computer baserte applikasjoner (programvare produkter) og deres brukere. Ikongrafikk kan formidle et språk-uavhengig kommunikasjonsmiddel for å formidle informasjon til brukeren. De er del av et grafisk system som forbedrer brukerens evne til å lære, forstå og huske funksjonelle elementer i et system, og hjelpe til med manipuleringen av disse elementene. Et grafisk brukergrensesnitt benytter seg av brukerens omgivelser for å skape et metaforisk bilde av brukerens oppgaver. En metafor gir en analogi til begreper og konsepter som allerede er kjent for brukeren og fra hvilke brukeren kan dedusere systemets bruksmåte og adferd. Ikoner kan uttrykke metaforen direkte, som grafiske avbildninger av de metaforiske objektene. De kan også forestille direkte et fysisk objekt. Denne delen av ISO 11581 gir et rammeverk for utviklingen og utforingen av ikoner og deres bruk på skjermer som kan vise grafikk så vel som tekst. Den omfatter generelle krav og anbefalinger for ikonene og globale varianter av grafiske fremstillinger av ikoner. De andre delene av standard ISO/IEC 11581 er:
  •  
  • Del 2 Objekt ikoner 
  • Del 3 Peker ikoner 
  • Del 4 Kontrollikoner 
  • Del 5 Verktøyikoner 
  • Del 6 Handlingsikoner

Tastaturer og brukergrensesnitt

  • ISO/IEC 9995-1 Information technology – Keyboard layouts for text and office systems – Part 1:General principles governing keyboard layouts
  • 
  • Denne standarden har sin historie i at tastaturer for PCer, arbeidsstasjoner og computerterminaler var bygget på skrivemaskinteknologi. Dette førte til at designere måtte velge mellom inkonsistente standarder som førte til forskjeller mellom layout for tastaturene. ISO/IEC skal lage et rammeverk for layout fir tastaturer til informasjonsteknologiutstyr. Funksjonelt er tastaturenes funksjon delt inn i fire hovedgrupper. Ved å benytte ISO/IEC 9995 skal brukerne være sikret et forent og forutsigbart brukergrensesnitt mellom bruker og maskiner ved å dele tastaturet inn i funksjonelle seksjoner og områder og allokere funksjoner til de ulike tastene. Ett av hovedmålene for standarden er å få plass til et større og/eller mer variert sett av tegn som kreves av de ulike applikasjonene som tastaturene benyttes til i dag. Dette oppnår man ved å tillate at mer enn ett grafisk tegn eller kontrollfunksjon allokeres til hver av tastene på tastaturet, fortrinnsvis i den alfanumeriske seksjonen.
  • ISO 14755 Information technology – Input methods to enter characters from the repertoire of ISO/IEC 10646 with a keyboard or other input device
  • Denne standarden har sin bakgrunn i at det fines en metode for å sette inn tegn som er fremmed for et bestemt tastatur på noen PC-er. Men denne metoden er kodeavhengig og avgrenset til 8-bit kodete tegn. Det var behov for å standardisere en slik metode uavhengig av koding selv for begrensede tegnsett. Videre ville implementering av ulike kodingsskjemaer av tegnsett kunne benytte denne metoden forutsatt at angjeldende tegnsett hadde repertoarer som var undersett av det universelle multippel oktett tegnsettet (ISO/IEC 10646) eller andre standard tegnsett. Standarden beskriver fire ulike metoder som kan implementeres ut fra konformitetskrav.
  • ISO 15411 information technology – Segmented keyboard layouts
  • Denne standarden definerer nødvendige krav når man vurderer ulike typer oppdelte tastaturer. Standarden omhandler det tredimensjonale layout for oppdelte, tradisjonelle tastaturer som er klassifisert til å ha tilpasningsdyktig alfanumerisk oppdeling og fast vinklede alfanumeriske segmenter. Standarden dekker følgende tastaturområder: Det alfanumeriske området, funksjonsområdet, tekstbehandlingsområdet, det numeriske området og markør/cursor kontroll området. Denne standarden er relevant for utforming av tastaturer slik at de kan tilpasses ulike brukerbehov.
  •  

De mest relevante standardene er:

  • CSA B651.2 Accessible design for self-service interactive devices (Canada)
  • ISO 9186-1 Grafiske symboler for offentlig informasjon
  • På området tastaturer for selvbetjeningsautomater er det flere standarder som er relevante men som ikke tar opp problematikk rundt universell utforming. Bl.a. gjelder dette ISO/IEC 9995-1 Informasjonsteknologi – Tastatur layout for tekst og kontorsystemer. Samtidig har Bankenes Standardiseringskontor initiativer for universell utforming/tilgjengelighet for minibanker og nettbanker som vil være relevant å ta med i en norsk standard for selvbetjeningsautomater.
  • ISO 9355-1-2 Ergonomiske krav til utforming av skjermer og kontroller.
  • NS-EN 1332 Identification Card System.

Konklusjonen er at det er flere standarder som er relevante men ikke en spesifikk standard som sikrer universell utforming av touchscreen billettautomater. En slik standard vil kunne utvikles basert på de eksisterende tekniske løsninger, og et prosjekt for fremtidig standardiseringsutvikling i Norge er nå igangsatt i Standard Norge.

Noter

[vi] Ett syn er at det bør være en ambisjon over tid at brukere skal kunne ferdes i det offentlige rom med samme grad av selvstendighet som de har mulighet til i hjemmet. Det vil si at vi ikke kan forvente at det brukeren trenger assistanse til i hjemmet kan løses ved universelle løsninger i det offentlige rom, men det brukeren klarer å betjene ved hjelp av hjelpemidler i hjemmet, bør brukeren i størst mulig grad også klare i det offentlige rom ved hjelp av de samme hjelpemidlene. 

[x] Se f.eks. Statusrapport 07 Samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, Oslo 2007