Hjem > ...Konsekvensutredning om IKT og universell utforming

Konsekvensutredning om IKT og universell utforming

Forside Standard Norge utredning- Hvis 500 personer som i dag får uføretrygd, kan komme i jobb gjennom mer universell utforming, vil dette kunne gi samfunnet en nytteverdi på 184 millioner kroner.

 

- Innføring av standarder for universell utforming, vil gi positive markedsmessige konsekvenser for norske leverandører. Når EU vedtar standarder som krever dette, vil norske leverandører av IKT-varer og -tjenester måtte følge kravene for å kunne delta i det indre marked. De som er tidlig ute, vil få et konkurransefortrinn.

 

Dette er noen av konklusjonene fra en utredning som Standard Norge, sammen med Tingtun AS, har laget på oppdrag fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Utredningen dreier seg om samfunnsøkonomiske konsekvenser av at det innføres krav om universell utforming av IKT i Norge. Utredningen skal danne et grunnlag for utarbeidelsen av en forskrift til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som bl.a. krever universell utforming av ny IKT fra 1. juli 2011. Dette betyr for eksempel at nettsteder, programvare og maskinvare som anskaffes etter denne datoen, skal kunne benyttes av alle uansett ferdigheter og funksjonsnivå. Tilsvarende bestemmelser for eksisterende IKT vil tre i kraft 1. januar 2021. For at dette skal kunne gjennomføres, trengs det omforente standarder som viser til hva som regnes som universell utforming på området.

 

Dette er ikke så enkelt som det høres ut, fordi teknologien er i stadig forandring. En standard tar det normalt tre år å utvikle i en prosess der så vel produsenter som forbrukere og andre interesserte skal komme frem til krav som alle er enige i. Fordelen ved denne metoden er at alle blir enige om resultatet – ulempen er at den teknologiske utviklingen på IKT-området i mellomtiden har skapt nye behov for krav til universell utforming. Imidlertid finnes det internasjonale standarder som er vedtatt, og som blir oppdatert jevnlig, bl.a. de såkalt ”Web Content Accessibility Guidelines” eller WCAG. I utredningen til DIFI har Standard Norge anbefalt at den seneste varianten av denne og andre standarder må være obligatorisk for offentlige nettsteder, og for private nettsteder av såkalt ”alminnelig interesse”.

 

Det andre som berøres i utredningen, er kostnads- og gevinstregnskapet ved innføring av krav om universell utforming. For å tilpasse eksisterende offentlige og private nettsider til kravene i WCAG 2.0 nivå AA (WCAG er delt i tre nivåer, A, AA og AAA) har vi estimert en totalkostnad i det offentlige på 106 millioner kroner, og 634 millioner kroner for utvalget av private nettsteder. Dette gir en samlet kostnad på 741 millioner kroner, ikke iberegnet den årlige kostnaden for multimedia (lyd etc.) . I følge estimatene ligger 99 % av tilpasningsoppgavene hos leverandørene som må forbedre sine verktøy slik at de produserer tilgjengelig innhold. Dette tilsvarer oppdrag til leverandørene på over 737 millioner kroner. De estimerte årlige kostnadene for å tilpasse multimedieinnhold fra for eksempel videoopptak fra bystyremøter er 358 000 kroner per kommune. Samlet sett for 180 kommuner som forventes å bruke denne muligheten, gir det en årlig kostnad på 64 millioner kroner.

 

Totalt har vi estimert at kostnadene ved å innføre krav om WCAG2.0 AA vil bestå av et engangsbeløp på 741 millioner og 64 millioner i årlige kostnader for multimedia. De samlede årlige inntektene er estimert til 690 millioner kroner.

 

Det vil være relevant å vurdere støtteordninger for nettstedeiere når disse skal oppgradere til WCAG 2.0.

 

Selv om de samfunnsmessige gevinstene av å innføre lovfestet krav om de i utredningen omtalte standardene ikke alltid er like enkle å tallfeste, har de beregninger som er gjort, vist at fordelene overstiger kostnadene, når man tar med arbeidsplasser og derav følgende skatteinntekter, reduserte utgifter til trygd og andre ytelser, bedre muligheter for utdanning - og samfunnsmessig likestilling generelt. Universell utforming er et viktig prinsipp som må følges også innen IKT, for at alle borgere skal ha tilgang til arbeid, utdanning, sosialt liv og kunne utøve sine demokratiske rettigheter. Standarder og standardiseringsarbeid er et viktig verktøy for å oppnå dette målet.